Italia har i de siste tiårene løst mangel på eldreomsorgstjenester ved å ansette østeuropeiske kvinner som bor hjemme hos eldre og pleier dem døgnet rundt. Mange har verken arbeidskontrakt, oppholdstillatelse eller noen former for økonomisk og sosial sikkerhet. Når de eldre dør, står de både uten inntekt og et sted å bo. På folkemunne i Italia kalles disse eldreomsorgs-arbeiderne for «badanti» (husassistenter) eller omsorgsarbeidere. I tillegg til alle dem som bor og arbeider hjemme hos de eldre, er det mange som jobber som timearbeidere og reiser fra det ene husholdet til det andre i løpet av dagen for å vaske hus, stryke klær og lage mat. Noen reiser mellom seks eller sju hjem, og bruker buss eller trikk for å bevege seg mellom ulike bydeler. I disse dager da busser og trikker preges av tomme seter og lange avstander mellom passasjerene, kan det være vanskelig for papirløse å kunne skjule seg og være anonym i mengden av andre passasjerer.

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Hanne Linn Skogvang og Muna Jibril skriver i Klassekampen mandager. Lise Widding Isaksen er gjestespaltist.