I en kapitalistisk økonomi gir det mer mening å grave et hull og fylle det med betong, enn å stoppe opp og ikke gjøre noe. Her i dunjakkelandet har en del tannhjul måttet stoppe opp og ta en pause. Som sosialist frister det å se pandemien som en lakmustest for solidaritetsånden i samfunnet, den som Høyre-statsministeren plutselig etterlyste – og kanskje som et bevis på at litt nedvekst ikke er verdens undergang.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Jordalderen
I dagOddvin Alfarnes
Et epokegjørende virus rammet og gjorde slutt på antropocen. Som når strømmen går – plutselig var alt forandret. Det ble arbeidet febrilsk med gjenoppretting av funksjonene. Men denne gangen lot det seg ikke gjøre, skadene var for store, viktige deler av samfunnsmaskineriet var gått i stå. Børsen raste, aksjemeglerne falt utfor stupet eller hengte seg opp i børskurvene. Direktørene grov seg ned i millionene. Bankbygninger ble tomme skall. Cruiseskipene lå til kai, politiet så til at ingen reiste noe sted. Krigsministeren var i karantene, flykjøpet måtte utsettes og konsulenthæren kapitulerte. Ja, til og med idretten ble rammet.