9- mars får NHO-direktøren, DNB-sjefen og en bedriftseier stå uimotsagt i Klassekampen som vitner for påstanden om at formuesskatten er «svært urettferdig». Det er, med all respekt å melde, oppspinn. Rapporter har slått fast at formuende enkeltpersoner som må ta ut utbytte av firmaet eller låne penger i banken for å betale formuesskatt av sine verdier er et helt marginalt fenomen.
Det stemmer ikke at norske eiere rammes særskilt hardt av formuesskatt på sine formuer, men i andre land beskattes formue i mer i form av skatt på arv og eiendom. I snitt tok OECD-landene i 2018 inn 5,5 prosent av sine skatteinntekter fra slike skatter, mot 3,3 prosent i Norge. Da regjeringa innførte utsatt betaling av formuesskatt for selskaper som gikk med underskudd for et par år siden, var det bare noen titalls personer som søkte. Nå framføres dette på ny som et av de «handlekraftige» krisetiltakene fra regjeringa. Hver gang høyresida har framhevet en bedrift i media som sliter på grunn av formuesskatten, har det vist seg å være et PR-stunt.
Regjeringa har vært svært lydhøre for næringslivet, og kuttet skattenivået på formue, arv og selskapers overskudd med 16 milliarder siden 2013. Den eneste beviselige effekten er økende forskjeller. Rødt vil ha progressiv skatt på luksusarv, og formuesskatten bør gjøres mer progressiv og økes i toppen.
Tore Wæraas i NHO Arktis påstår at bedriftene «betaler gjerne skatt, men det må komme fra et overskudd». Men siden 2013 har selskapsskatten, som er skatt på nettopp bedrifter som går med overskudd, blitt kutta fra 28 til 22 prosent. Det er bare to år siden NHO lekte med tanken om å fjerne den helt. Jeg sier meg enig med Wæraas på et punkt, nemlig i at det «ikke er synd på de store gutta som har milliardformuer.» For én effekt formuesskatten faktisk har, er at det er den eneste skatten som hindrer at de rikeste blir nullskatteytere. Veksten for de på toppen er milevis høyere enn veksten i vanlige folks lønninger: Maktkonsentrasjonen er et problem fordi den lar en svært liten gruppe mennesker nærmest eneveldig kontrollere store deler av samfunnet. Vi trenger et oppgjør med regjeringas skattepolitikk for økende ulikhet.