I en spissformulert Fokus-kommentar (Klassekampen 5. mars) gjør Mari Skurdal sitt ytterste for å diskreditere boken «Giskesaken» og oss som forskere. Hun kommer ikke med noen argumenter imot våre analyser av saken, men avfeier metodene og kildegrunnlaget med noen brede sveip. Det er litt uklart om Skurdal faktisk har lest boken, for måten hun fremstiller den på, er helt ugjenkjennelig. Det fremstår som svært pussig at Skurdal mener vi ikke er nysgjerrige på dynamikken i mediedekningen, når tre av syv kapitler handler om nettopp det.