Ingvild Søderlinds første spillefilm, filmatiseringen av Maria Navarro Skarangers oppvekstskildring fra Romsås, «Alle utlendinger har lukka gardiner» (2015), er fra første stund klønete fortalt. Historien om norsk-chilenske Mariana (Karen Øye) blir raskt en inderlig og velment fortalt, men dramaturgisk og filmteknisk spak affære. Lydsporet framstår som en lite gjennomtenkt kavalkade av annenrangs P3-hiphop, og hva klipperytme og oppbygning angår virker det hele rett og slett uferdig.