Det er noe foruroligende med myndighetenes kommunikasjon rundt koronaviruset. Tirsdagens «Debatten» på NRK hadde en merkelig grunntone. Alle skal være med på en «dugnad», men det er uklart hva den går ut på, utover å vaske hendene og ikke hoste hverandre i ansiktet.
Nå børstes det støv av gamle plakater med «Fjern nemndene». Dette kan man gjøre ved et pennestrøk. Jeg skriver fra nå av «Samråd».
I Klassekampen henholdsvis 2. og 3. mars tar Helge Eide i KS og Wiersholm-advokatene Goller og Hellenes Ekre til motmæle mot vår kritikk av betenkningen deres om seriøsitetsbestemmelser. De er rørende enige om at bygge- og anleggsbransjen har store utfordringer med useriøse aktører. Det lyder hult. Utfordringene, eller problemene, som vi kaller det, har de knapt nok funnet verdt å nevne eller beskrive i selve betenkningen. Med en slik tilnærming blir spørsmålet om seriøsitetsbestemmelsene er et nødvendig tiltak for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, stående ubesvart. Det blir også spørsmålet om problemene alternativt kunne vært løst ved mindre inngripende virkemidler. Når man skal fastlegge handlingsrommet, er dette grunnleggende å vurdere.