Blodsprut?

Som mange andre kommuner har Tromsøs utgifter til helse- og omsorgstjenester vokst raskt de siste årene. Siste forsøk på å redde økonomien er å redusere antall sykehjemsplasser, samtidig som kommunen sliter med å ta imot pasienter fra sykehuset. Det har naturligvis skapt mye debatt. Problemene er ikke isolert til Tromsø, men et godt eksempel på samhandlingsreformens konsekvenser.

Ytringsklimaet har forandret seg, skriver stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøan i Hamar Arbeiderblad den 19. februar. Hun konkluderer med at «Tonen i kommentarfelt og måten vi snakker om og til hverandre på, gjør noe med oss og med samfunnet.» På framsida av Klassekampen 20. februar står det med kjempestore bokstaver: «Slakter svensk etterforskning». Å slakte består blant annet i å skjære med en kniv i en kropp slik at blodet spruter eller renner ut. Kunne avisen ha brukt et annet uttrykk her?

Klassekampen (13. februar) refererer til e-tjenestens åpne trusselvurdering i e-sjefens foredrag for Oslo Militære Samfunn: «I Norge forsøker Russland å forsterke motsetninger mellom nordlige og sørlige deler av landet – og mellom Oslo og distriktene – i synet på Russland og russisk framferd.» Ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger mener at dette mistenkeliggjør hans arbeid, og gir ifølge Klassekampen følgende repons: «Det er oppsiktsvekkende at han sier dette. Det betyr at alle som ønsker et godt og nært samarbeid med Russland, blir oppfattet som redskap for Kreml. Jeg syns det er veldig beklagelig.»

Samhandlingsterapi

Falske motsetninger