Tittelen på Ann Cathrin November Høibos utstilling er kontant, nesten nesevis. Et blankt nei som standardsvar, kan oppleves både befriende eller enerverende, men her avtvinges tekstilverkene i alle fall ikke overgripende tematikk. De defineres heller av knutene og flokene. Alt er håndfast og taktilt, men det hintes også om komplekse tolkninger, forankret i personlige sammenfletninger og i samtiden. Generelt kan en skepsis overfor evinnelig forklaring være på sin plass. Samtidig glipper denne utstillingen, til tross for fine arbeider, litt på følelsen av nødvendighet og utvikling. Den etterlater et inntrykk av å stå på stedet hvil.