Historiens to største, ved siden av Beethoven, fikk musikken til å renne ut av pennene. For Bach var det med guddommelig inspirasjon der han lovpriste skaperverket, gjerne med en fuge eller noe annet så intrikat intellektuelt at vi nå kan studere i årevis for å skjønne strukturene, mens Mozart kunne tenke seg til en perfekt komposisjon, og med sin avanserte sans for balanse inkarnerte han antikken og klassisismen i ett og samme åndedrett.