Mangler vi virkelig minoritetsstemmer?

Det er en kjent og deprimerende syklus som utspiller seg i samfunnet vårt. Dag etter dag, arrangement etter arrangement, ledes konferanser, juryer, prisutdelinger, eller folkemøter av blendahvite. «All-white panels» diskuteres og kritiseres ofte, og følges opp med rask krisehåndtering, der den fornærmede parten gjør noe for å bedre sitt image, men så skjer akkurat det samme igjen, og igjen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn