Det er en kjent og deprimerende syklus som utspiller seg i samfunnet vårt. Dag etter dag, arrangement etter arrangement, ledes konferanser, juryer, prisutdelinger, eller folkemøter av blendahvite. «All-white panels» diskuteres og kritiseres ofte, og følges opp med rask krisehåndtering, der den fornærmede parten gjør noe for å bedre sitt image, men så skjer akkurat det samme igjen, og igjen.
Skurr hos Skurdal
I Klassekampen 11.2 kommer ansvarlig redaktør Mari Skurdal med betimelig kritikk av at Statskog tillates å selge unna store naturarealer til både norske og utenlandske bedrifter og private. Men det skurrer når Skurdal lar en særinteresseorganisasjon som Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJF) målbære mye av kritikken. For NJFs motstand bunner i at det bør være en allmenn rettighet å ta livet av ville dyr. Det finnes da betydelig bedre argumenter for at norsk natur ikke skal få selges ut til høystbydende. Hva med at vekst- og faunadiversitet blir kraftig begrenset når betydelige områder gjøres om til hyttefelt, turistanlegg, vindturbinsoner og granplantasjer? For ikke i nevne at en natur der ville dyr kan få leve fritt, er en meget stor verdi i seg selv.