Du kan bla til neste sideBla med piltastene

For 50 år siden: Da Miles Davis atter en gang endret jazzen, med et storverk som den dag i dag låter oppsiktsvekkende.

Hør på dette

JubileumLars Mjøset10. februar 2020

SOHO, NOVEMBER 1969: På Ronnie Scott’s, under opptak for BBC-showet «Jazz Scene». Miles Davis flankert av Chick Corea bak tangentene og Dave Holland på kontrabass. FOTO: DAVID REDFERN/REDFERNS/GETTY David Redfern

Hva man hører etter når man hører på «Bitches Brew», Miles Davis-brygget som fortsatt koker.

Jeg hadde aldri noen suksess som klarinettist i skolekorpset, men da jeg som tenåring i 1970 hørte Miles Davis’ «Bitches Brew» var der en dyp bassklarinett i lydbildet. Med litt flaks og litt hjelp var jeg noen måneder etterpå eier av en brukt bassklarinett. Så gikk det slik det ofte går: Bassklarinetten min støvet ned. Men i 2013 fikk jeg tak i en kontaktmikrofon av en slik kvalitet at instrumentet kom til sin rett sammen med andre forsterkede instrumenter. Slik startet det Oslo-baserte Prosjekt MD, et bandprosjekt som har brukt de siste månedene på å øve inn «Bitches Brew». Albumets 50-årsdag skal markeres med konsert på Cosmopolite i Oslo, slik vi i fjor feiret at den ett år eldre Miles Davis-utgivelsen «In a Silent Way» da rundet 50.

Her blir det Liv: Dag Johan Haugerud har lagd sin versjon av en filmmusikal – med klaverlegende Liv Glaser i en sentral rolle.

Temareise

IntervjuMartin Bjørnersen (tekst) og Hanna Kristin Hjardar (foto)10. februar 2020

KLAVERDUO: Liv Glaser og Dag Johan Haugerud ved samme Érard-flygel fra 1854 som Glaser spiller på i Haugeruds kinoaktuelle film «Lyset fra sjokoladefabrikken». Hanna Kristin Hjardar

Man starter med et motiv, en historie, et tema. Så skjer ting på veien, enten det er en film eller et klaverstykke. Før man ender opp i et koda, der leit-motivet vender tilbake, med nye farger.

– Jeg har fremdeles lyst til å jobbe i platebutikk, jeg. Pakke opp plater, sette på plater i butikken … Men det finnes jo ikke noen igjen lenger, kommer det fra Dag Johan Haugerud, med ryggen mot veggen og nesten litt stjerner i øynene der og da, over hjørnebordet på den gamle bula Valkyrien, rett ved Majorstuakrysset.

Ryktet forteller

… at Shane MacGowan, The Pogues-frontmann og legendarisk fyllik, snart får den dokumentaren flere av oss har venta på – forhåpentligvis. Filmskaper Julien Temple, mest kjent for et lite knippe Sex Pistols-filmer, jobber for tida med «Shane», som skal vise MacGowans «true punk and poetic nature».