En toppolitiker, en FN-ekspert og en skokk aktivister kjemper for at Wikileaks’ grunnlegger ikke skal ende i fengsel i USA:

I krigen for Julian Assange

WikileaksYngvild Gotaas Torvik, London10. februar 2020

STÅR FRAM: Labours John McDonnell er en av få toppolitikere som offentlig sier han vil «gjøre alt han kan» for å få Julian Assange løslatt. Han tror det negative mediefokuset på Assange har skremt vekk politikerne. Yngvild Torvik

FOLK: Folkeopinionen er nøkkelen for å fri Assange, sier Labour-topp John McDonnell på mobiliseringsmøte for Wikileaks-profilen Julian Assange. Snart starter rettssaken som avgjør om Assange utleveres til USA.

– Wikileaks avslørte det mange av oss mistenkte, men ikke hadde bevis for. Wikileaks ga oss bevisene. De viste hva som hadde skjedd i vårt navn.

Indianske pilspisser i norske museer er enda et eksempel på at nybyggere forsyner seg av urfolks eiendom.

Fordrivelse satt på spissen

Kringla HeimsinsFortidsminnerFrans-Arne Stylegar, arkeolog10. februar 2020

HARD KAMP: Slaget om Lille Bighorn i 1876 – her tegnet av Rød Hest (Minneconjou Lakota Sioux), en Sioux-kriger som selv kjempet i slaget – endte med at nybyggerne overtok landet. Det er ingen overraskelse at åkerne disse nybyggerne så pløyde opp, var fulle av pilspisser, skriver Frans-Arne Stylegar. ILLUSTRASJON: MINNECONJOU LAKOTA SIOUX/NATIONAL ANTHROPOLOGICAL ARCHIVES

De mange «Indian relics» som fant veien ut av USA, er del av en dyster historie.

I Carl Barks-historien «Cibolas syv byer» (1954, norsk utgave 1961) møter vi Onkel Skrue, Donald og nevøene ute i ørkenen på jakt etter indianske pilspisser av flint – og fortjeneste. I nesten hundre år florerte handelen med «Indian relics» i USA, og den kom til å sette spor også i norske museer og samlinger.