Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Katten og musa

Kari Fjørtoft, Fjørtoft

31. januar gjekk britane ut av EU. Brexit er endeleg ein realitet. Britane får råderett over lovene sine, pengane og handelen sin sjølve. Arbeidarklassen kjem i betre posisjon for fremje interessene sine.

Nasjonalstaten er nok den beste ramma for demokrati, kanskje den einaste moglege. Utan felles språkforståing kan ikkje alle innbyggarar ta del i ordskiftet om lover, helsesystem, skular og kva det måtte vere.

Internasjonal kontakt mellom land er sjølvsagt også viktig, mellom representantar med språkkompetanse, eller i fora der gode tolkingssystem er lagt til rette.

På Parlament Square i London var det lys-show og fleire enn 10.000 frammøtte, nokre fira EU-flagget frå offentlege bygningar. Men britar flest merkar ikkje så store forandringar med det same, melde dei på Nyhetsmorgen i morgontimane på fredag. 2020 er definert som ein overgangsperiode, med forhandlingar om handelsavtalar. Norske studentar som vil studere i Storbritannia, må kanskje søke visum, men turistar kan komme og gå på same måten som før, forsikra ambassadøren på tv.

Brexit er, slik eg ser det, i første rekke ein siger for demokratiet i landet, spesielt for arbeidarklassen. Dei får kanalar til å fremje interessene sine på eige språk, frå klubben opp til leinga i fagforeiningane, og også i somme høve kunne konfrontere sjefane sine direkte. Dei blir ikkje så lett framandgjorde i store, globale system, der ansvarsforholda er uklare.

Husk: Det var nei-fleirtalet i industribyane i nord-England som gav naudsynt fleirtal for den Brexiten som skjedde seint om kvelden, etter 47 år i EU-union, og 3 1/2 år med kaos i Parlamentet.

Folket og den engelske arbeidarklassen har grunn til å feire litt og oppsummere siger, endå om konservative Boris Johnson leia i prosessen i siste fase. «Det er det same om katten er kvit eller grå»; sa Mao tse Tung, «berre han fangar mus.»

kfjork@yahoo.no

DebattFolkeretten

Uklokt, ja, men ikke noe folkerettsbrudd

Cecilie Hellestveit, forsker Folkerettsinstituttet og Gro Nystuen, assisterende direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter

Geir Ulfstein bestrider 25. januar vår påstand om at angrepet på Muhanis og Soleimani i Bagdad 3. januar trolig ikke brøt folkerettens regler. Vi er ikke overbevist.

Temaet er ikke om det er riktig at USA, Nato og Norge er til stede i Irak, eller om det er klokt å drepe representanter for andre stater. Spørsmålet er om angrepet var et brudd på folkeretten.

Vi forstår det slik at Ulfstein ikke bestrider at det foregår væpnede angrep mellom partene på irakisk territorium, og at humanitærretten derfor gjelder. Uenigheten består i om og hvordan selvforsvar under FN-pakten regulerer forholdet.

Vårt utgangspunkt er at FN-pakten ikke dekker de ulike angrepene i den eskalerende konflikten mellom irakisk sjiamilits med iranske støttespillere mot amerikanske styrker i Irak. Sjiamilits har angrepet amerikanske mål i Irak i økende omfang i 2019. USA har kommet med motsvar. I romjulen svarte USA med å angripe fem baser som drepte 25 sjiamilits. Begge stridende parter befinner seg allerede på irakisk territorium.

FN-paktens maktforbud dreier seg i all hovedsak om militære angrep mot en stats suverenitet og territorielle integritet. Denne delen av folkeretten regulerer ikke krigføring som allerede foregår – dette reguleres av internasjonal humanitær rett, som aldri tar hensyn til om den første maktbruken var lovlig. Amerikanske og iranske militære er på irakisk territorium etter irakisk invitasjon. Invitasjonen dekker ikke fiendtlighetene mellom amerikanerne og sjiamilits inne i Irak.

Spørsmålet er om denne maktbruken kan ses som brudd på FN-paktens maktforbud. Vi mener at når begge parter i denne væpnede konflikten allerede befinner seg lovlig på et lands territorium, kan det normalt ikke klassifiseres som et brudd på FN-pakten. Det ville være det samme som å si at maktforbudet i FN-pakten er brutt når Taliban-soldater angriper norske styrker i Afghanistan. Folkerettens maktforbud kan ikke sidestilles med krav om inngrepshjemmel under nasjonalrett. FN-paktens maktforbud og reglene ad bellum detaljregulerer ikke denne form for angrep og motangrep i en eskalerende fellesartikkel 3-situasjon.

Når USA melder inn angrepet som selvforsvar, er dette trolig gjort av politiske grunner. USA kan ha interesse i å fremstille dette som angrep mot USA (fra Iran). Det forandrer ikke de folkerettslige realitetene.

Vi deler Ulfsteins bekymring om at norske myndigheter tidvis unnlater å kritisere andre staters brudd på folkeretten. Vårt poeng er at når det skapes et inntrykk av at folkeretten brytes hele tiden, fører det til mindre press på norske myndigheter for å protestere de (ganske få gangene) hvor folkeretten faktisk brytes. At angrepet ikke brøt med folkeretten, forhindrer heller ikke Norge fra å kritisere USA for å ha handlet uklokt.

ch@intlaw.no

DebattArbeidsliv

De ansatte ser til deg, Raja!

Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL

MÅ STILLE OPP: Kulturminister Abid Raja må på banen for å hjelpe ansatte i lisensavdelingen som mister jobben med den nye lisensordningen, skriver NTLs Kjersti Barsok-FOTO: JAVIER AURIS Javier Auris

Mange jubler over ny lisensordning mens 70 ansatte på lisenskontor i Mo i Rana står i fare for å bli arbeidsledige fra 1. april. I forbindelse med mediemeldingen som ble behandlet i Stortinget i juni 2019, foreslo regjeringen å endre finansieringen av NRK-lisensen til å gå over skatteseddelen. Som følge av det legges 100 arbeidsplasser ned i en liten distriktskommune. Nå håper de ansatte at Abid Radja tar tak i saken.

NTL, som organiserer mange av de ansatte, mente det var urimelig at de ansatte skulle bære hele kostnaden av vedtaket om å endre finansieringen til NRK ved at de mista jobben og utfordret politikerne til å finne løsninger som sikrer de viktige distriktsarbeidsplassene.

Regjeringen brukte besparelsen som nedleggelse av lisenskontoret ga, til å bevilge 87 millioner kroner til 70 nye stillinger for økt digitalisering ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana i årets statsbudsjett. Som regjeringen skrev i sin pressemelding: «Opprettinga av 70 nye arbeidsplassar ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana kjem som følge av nedlegginga av NRK si lisensavdeling i Mo i Rana.» Med dette skulle man tro at disse stillingene ville bli tilbudt de ansatte ved lisenskontoret, men nei. De 70 stillingene er nå oppretta, men uten garanti om at de nye arbeidsplassene skal sikre jobbene til de ansatte ved lisenskontoret. NTL har fra første øyeblikk påpekte at dette var svært uheldig.

I første runde ble det utlyst 40 stillinger ved Nasjonalbiblioteket. 14 av de ansatte ved lisenskontoret fikk tilbud om stillinger i denne runden. I neste runde, som nå er rett rundt hjørnet, skal det lyses ut 30 stillinger. Da er det stor usikkerhet hvor mange fra lisenskontoret som kommer til å få tilbud om jobb. Det skyldes at utlysningene har kompetansekrav som mange ansatte på lisenskontoret ikke kan svare opp til. Dermed blir regjeringens digitaliseringssatsing betalt av lønnsmidlene til de ansatte ved lisenskontoret – uten at de får gå inn i disse stillingene.

«70 av de ansatte vil trolig stå arbeidsledige fra 1. april»

Kompetansetiltak og omstillingsmidler har vært etterlyst fra oss hele tiden etter Stortingets vedtak, men ingenting er gjort. Noen har fått tilbud om til sammen to dagers opplæring i bildebehandling. Det har ikke gitt noen form for fortrinnsrett på de stillingene som ble utlyst ved Nasjonalbiblioteket, og er åpenbart ikke tilfredsstillende som etter- og videreutdanningstiltak.

Kultur og familiekomiteen ga under behandlingen av stortingsmelding 17 (2018–2019) en tydelig beskjed gjennom fellesmerknader til regjeringen om særskilte oppfølging av omstillingen og de ansatte; «Komiteen vil understreke viktigheten av å ivareta de ansatte ved NRKs lisenskontor i Mo i Rana. Omstillingen berører mange mennesker, og det må være et felles ansvar å hjelpe folk over i nye jobber. Her må departementet ta initiativ til at det etableres et godt samarbeid mellom ulike instanser. Både NRK, kommunen, Nav, Nasjonalbiblioteket, fagforeningene og mulige arbeidsgivere og tilbydere av etter- og videreutdanning må trekkes aktivt med i dette arbeidet.»

NTL kan ikke se at regjeringen har tatt komiteens merknader på alvor. Det følger ingen omstillingsmidler med nedleggelsen. De ansatte har ikke mottatt tilbud om etter- og videreutdanning og er nå satt til å søke jobber i et særs trangt arbeidsmarked for de med saksbehandlerbakgrunn.

Det har skjedd omstilling i Mo i Rana før. Da jernverket ble lagt ned, ble industriarbeiderne tilbudt omskolering og det fulgte en «Rana-pakke» med nedleggelsen. Den inneholdt blant annet 500 millioner kroner som skulle sikre nyetableringer etter at jernverket ble lagt ned og etablering av statlig virksomhet i Rana. Dette var i sin tid også det som førte til etableringen av Lisenskontoret.

Det er urimelig at de ansatte ved Lisensavdelinga skal ta alt ansvar for de politiske vedtakene et samlet storting har fattet. 70 av de ansatte ved lisensavdelingen vil trolig stå arbeidsledige fra 1. april. Det er nesten ett år etter at Stortinget ba regjeringen om å følge opp. Nå utfordrer vi den nye kulturministeren til å komme på banen for de ansatte!

kjersti.barsok@ntl.no