SV + Rødt, en tankeøvelse

Venstrepartiene har vokst til femten prosent, og flere tar til orde for listesamarbeid. Hvordan kan det løses i praksis?

Magnus E. Marsdal

PÅ SAMME LAG? Et samarneid mellom Rødt og SV kan gi sakene deres et løfte, men faren er at media heller vil fokusere på det som splitter dem, skriver Magnus Marsdal. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Valget i 2021 kan bli et lenge etterlengtet gjennombrudd for venstresida i Norge. De to venstrepartiene har vokst til 10–15 prosent i samlet oppslutning og opplever massiv medlemsvekst. Men: Vi går mot en valgkamp der Slaget om Folkeligheten skal stå mellom Frp og Sp, mens Slaget om Styringsdyktighet står mellom Ap og Høyre. Rollen som spennende utfordrer og fargeklatt går til MDG. Hvor blir det plass til SV og Rødt?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

VitenØkonomi

Hvordan få mer fra mindre

Global oppvarming truer, men ikke alt går ad dundas. Kan såkalt dematerialisering redde oss fra klimakrisa?

Bjørn Vassnes

EDEN-PROSJEKTET: Den amerikanske arkitekten og ingeniøren Richard Buckminster Fuller fant opp den «geodesiske kuppelen», laget med mindre og lettere materialer enn det som er nødvendig i andre bygningskonstruksjoner. Her ser man geodesiske kupler i «Eden-prosjektet» i Cornwall i England. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS Jürgen Matern

Det høres ut som noe man snakker om på et new age- kurs, eller noe Sting kunne laget en tekst om, men «dematerialisering» handler om noe så lite spirituelt som en økonomisk/teknologisk trend. Til gjengjeld er det en trend som kan hjelpe sivilisasjonen å komme seg gjennom en av de mest alvorlige krisene vi mennesker noen gang har opplevd: den globale oppvarmingen som vi ser spille seg ut mange steder i verden, fra brannene i Australia til tinende permafrost i Arktis. Og miljøødeleggelsene som følger i kjølvannet av denne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Viten

Asteroide tinte opp jorden

SLAG OG DAMP: Jorden har flere ganger vært helt dekket av is og snø, en «Snøballjord». Men hvordan har den klart å tine opp igjen? I hvert fall en gang har det vært en asteroide som har hjulpet oss. For 2.229 milliarder år siden slo en asteroide ned i Australia, på en jord som da var nedfrosset. Nedslaget har trigget en opptining, blant annet ved at dette har sendt store mengder vanndamp – en drivhusgass – opp i atmosfæren. Det er forskere fra Curtin University som har funnet ut dette ved å studere mineralisotoper (Nature Communications). BV

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn