I 2008 møtte jeg en annen Einar Økland enn den feirede skjønnlitterære forfatteren det norske skoleverket hadde introdusert meg for. Heller enn med skaperen av den berømte novellen «Black & Decker» og medlemmet av den såkalte Profil-generasjonen ble jeg kjent med en skribent med sterk og smittende interesse for kulturfenomener de aller fleste overser – en eldre herre som samler på malebøker for barn og med glupsk appetitt oppsøker antikvariater, skraphandler og loppemarkeder på jakt etter objekter bare de virkelig spesielt interesserte konkurrerer om.