Jeg husker min egen overraskelse da jeg, litt på slump, leste «Trist som faen», Ari Behns debutbok fra 1999, og fant et forfatterskap som har blitt hos meg siden. Det gjelder især fortellingene hans. De tre smale bøkene, «Trist som faen», «Talent for lykke» fra 2011 og «Tiger i hagen» fra 2015 – kanskje er «T-trilogien» en passende samlebetegnelse? – er ujevne, men på sitt beste er fortellingene eksemplariske litterære fragmenter, fortettede bilder av menneskeliv, skrevet med presisjon og merkbart overskudd, der Behn klarer å risse opp noe stort på svært liten plass.