Tenk deg at du er passasjer på et lyntog som har kommet opp i en hastighet på 200 km/t. Ingeniørene som har konstruert toget er også med og forbedrer det stadig, så for hver kilometer øker farten med to prosent. Til å begynne med synes alle det er flott, men etter hvert begynner du og mange andre av passasjerene å bli bekymret for hva som vil skje når toget kommer til endestasjonen, der er det en solid betongkloss som vil stanse videre framferd for godt. 100 kilometer lenger fram bryter toget lydmuren, og passasjerene roper Stopp toget! Togføreren er imidlertid beruset av farten og vil ha mer, mer; ingeniørene er blendet av sine teknologiske framskritt og fortsetter ufortrødent med sitt.