Da Erna Solberg holdt sin første nyttårstale for seks år siden, hadde hun stort sett nøyaktig det samme å komme med som i år – en tannløs og ansvarsfraskrivende oppfordring til folk som sliter psykisk, om å be om hjelp. Da skrev jeg en tekst om en kompis som ble sendt hjem fra psykiatrisk akuttmottak på Vinderen ikke én, men to ganger etter å knapt ha overlevd uten hjerneskade etter å ha hengt seg i stua før jul, og jeg etterlyste noe mer håndfast fra regjeringa og statsministeren.