I de første månedene etter at jeg ble mor, tenkte jeg noe som jeg tror mange andre kvinner i samme situasjon har tenkt: Hvorfor handler ikke alle bøker og alle filmer om dette her? Altså den vanvittige karusellen det er å føde og ta seg av et bitte lite spedbarn for første gang. Etter en stund klarte jeg å være opptatt av andre ting enn fødsel, amming og babyer, og to år seinere har den altoppslukende unntakstilstanden gått over til å bli et slags normalt liv. I løpet av disse to årene har det også kommet ut en liten bunke norske romaner som handler om nettopp det å få barn. Likevel kjentes det så underlig etterlengtet da jeg sto på Louisiana kunstmuseum i sommer og så rett inn en fødsel.