Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ber land legge vekk sine politiske motiv

VenezuelaNTB4. desember 2019

PREKÆRT: Folk plukker mat rett fra gata etter at et marked er ryddet vekk i Caracas i mars.FOTO: RONALDO SCHEMIDT/AFP/NTB SCANPIX RONALDO SCHEMIDT

NØDHJELP: En Røde Kors-topp mener det er politiske grunner til at verden ikke gir hardt tiltrengt nødhjelp til Venezuela. Desperate sivile betaler prisen, sier han.

– Dette handler ikke om ressurser, det handler om politisk vilje, sier Francesco Rocca, president i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC).

Peter Handkes våpendragere mener han er en viktig samfunnskritiker. Det er å gi ham mer honnør enn han fortjener.

Handke – sitt eget midtpunkt

Med andre ordDrude von der Fehr, professor emeritus ved Universitetet i Oslo4. desember 2019

UETISK NARRESPILL: Peter Handkes Serbia-tekster handler mest om å iscenesette ham selv og skape aksept for hans politiske valg, skriver Drude von der Fehr. Her fra en oppsetning av «Stendig storm» i 2011. FOTO: ARMIN SMAILOVIC armin smailovic

Peter Handke fikk Nobels litteraturpris for 2019. Med denne avgjørelsen skulle man tro at en beundring for provokasjonen hadde nådd sitt endelige høydepunkt. Men det skulle vise seg her at en gammel provokatør, som den danske forfatteren Madame Nielsen, alias Claus Beck-Nielsen, alias Das Beckwerk, har klart å overgå selv Nobelkomiteen. Madame Nielsen skriver nemlig i artikkelen «Dommen over Peter Handke» at Serbia-skriftene til Peter Handke ikke er en skamplett i Peter Handkes forfatterskap, men tvert imot, de er hovedverket. (Klassekampen, onsdag 20. november.)

Med EUs kvotesystem gir vi fra oss store deler av handlingsrommet vårt i møte med klimakrisen.

Kvotekjøp eller klimakutt?

KronikkOle Kvadsheim, samfunnsøkonomistudent4. desember 2019

KVOTEBARONER: De siste årene har Norge hamstret klimakvoter til en verdi av tolv milliarder euro, som vi nå skal pøse ut på EUs marked – og slik drive opp utslippene, skriver forfatteren. FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX Vidar Ruud

EUs klimakvotesystem omfatter i dag litt mindre enn halvparten av alle Europas utslipp. Det ble opprettet noen år før den økonomiske krisen slo inn over Europa. Konsekvensen av krisen ble at etterspørselen etter utslippstillatelser for CO2 falt dramatisk, noe som resulterte i at det ble så godt som gratis å forurense. Nå kan det imidlertid se ut til at EUs klimakvotesystem endelig vil begynne å fungere som det er ment, frem mot 2030. EU har besluttet at 2,2 prosent av alle klimakvotene skal fjernes hvert år.