Den ser ut som om den ligger og strekker seg, Per Kirkeby-skulpturen som hviler i gresset i en skråning ned mot vannet ved Henie Onstad Kunstsenter. Så diskré plassert er den at man må gå tett på for å få sett den ordentlig: Stedet den ligger på, har en formidabel utsikt over fjorden, men heller enn å bygge et ruvende hus der, valgte Kirkeby en skapning som bokstavelig talt holder seg på bakkeplan. Sett nedenfra, fra spaserveien ved vannet, forsvinner den nesten. Studert på nært hold får den anstrøk av benk, men jeg tør ikke sette meg.

Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.