Jon Langdal er opprørt over at Bjarne Riiser Gundersen refererer til Sokal-affæren som «en opphetet trefning om postmoderne teori», siden det gir inntrykk av at debatten gikk «mellom likeverdige partar». Det er kanskje litt rart å bli opprørt over en slik sammenfatning, men vi har alle vårt. Jeg for eksempel, blir irritert når en tildeler andre roller de ikke har hatt. I sin presentasjon av Sokal-affæren skriver Langdal at Julia Kristeva var en av de sentrale postmoderne stjernene som «gjekk fem på» da fysikeren Alan Sokal publiserte en parodi på postmoderne vitenskapskritikk i tidsskriftet Social Text, før Sokal avslørte spøken tre uker senere. Rett nok var Social Text toneangivende på denne tiden, men jeg har vanskelig for å tro at Kristeva var så sulten på dekonstruerende lesninger av tyngdekraften at hun kastet seg over nummeret med slik fart. Jeg kan heller ikke finne noen tegn til at Kristeva ytret seg om Sokals originale artikkel.