Hovmesterblikk
Vilde Frang: Plate der nysgjerrigheten får fram hvilken unik musiker hun er.


Vilde Frang
Paganini – Schubert
Michail Lifits (klaver)
Hva som for folk flest bare er en vei, et intet uten betydning mellom ett og et annet, utfoldes for den nysgjerrige som en verden av sølepytter, hunder, gøyale ting å dytte, og ting som beveger seg. Omtrent noe av denne naive åpenheten har Vilde Frang i sin musikalitet. Hun ser ting som om det er første gang, og som lytter gjør hun meg interessert. Men det er ikke noe «førstegangs» i det hele tatt når hun løfter fiolinen. Ikke bare har hun en suveren teknikk, ja en fullendt sådan, men hun evner å skjelne mellom hva som er viktig og ikke for å skape musikkens drama i små og store former.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn