Et knirk i nasjonalfølelsen
I blåklokkevikua 2004, mer enn tretti år etter sin død, fikk Alf Prøysen selv siste ord i diskusjonen om sitt ettermæle.

Debatten raste, heter det, men når vi snakker om Alf Prøysen, må vi bestrebe oss på å finne mer livaktige bilder: På høysommeren 2004 – med andre ord midt i blåklokkevikua – ble det knyttnevaslag og nåsåblodsprut i kultur- og debattspaltene. Det startet med en lavmælt kronikk fra biograf Ove Røsbak om det han tekkelig kalte Prøysens dragning mot menn, men det tok ikke lang tid før diskusjonen skaut rot og grodde utover hele fjøsdynga og langt nedpå jordet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn