Retter siktet mot sivile
Nytt militært angrep på sivile i Bolivia
Minst 19 drept etter Morales’ avgang
For andre gang på fem dager har det bolivianske militæret gjennomført et dødelig angrep på sivile. Det skjedde i byen El Alto tirsdag, da sikkerhetsstyrker åpnet ild mot demonstranter som oppholdt seg ved en veiblokade foran et av landets sentrale drivstoffanlegg.
Minst tre tilhengere av den avgåtte presidenten Evo Morales ble drept og minst 30 er skadd, ifølge en uttalelse fra Ombudsmannens kontor tirsdag kveld. En New York Times-reporter på stedet har imidlertid telt fem døde kropper, og frilansjournalisten Fernando Oz skriver på Twitter at han har registrert ti døde.
Gir regjeringen ansvaret
Drapstallet har økt kraftig etter at den høyrekonservative Jeanine Añez tok over som midlertidig president i landet 12. november. Det gjorde hun etter at militæret tvang Evo Morales fra det urfolksdominerte sosialistpartiet Mas til å gå av to dager tidligere.
Da Áñez ble innsatt som president, hadde sju blitt drept i protester siden valget 20. oktober, ifølge Bolivias regjeringsadvokat. Nå har tallet steget til mellom 26 og 31, noe som betyr at minst 19 er drept siden Morales’ avgang.
Drapene er «fullt og helt den midlertidige regjeringens ansvar», mener Bolivia-forskeren John McNeish.
– De er en direkte konsekvens av at militæret har fått frikort til å gjøre hva de ønsker, sier McNeish, som er professor i utviklingsstudier ved NMBU og har forsket på og bodd i Bolivia i en årrekke.
Han referer til at Áñez fredag forrige uke signerte et dekret som beskytter militæret mot straffeforfølgelse «når de deltar i operasjoner for å gjenopprette orden». Samme dag ble ni mennesker skutt og drept og 115 skadet da sikkerhetsstyrker åpnet ild mot småbønder i Cochabamba.
Regjeringen har avvist ansvar for angrepene. Landets midlertidige forsvarsminister sier at de «ikke har avfyrt et eneste skudd» i El Alto og at demonstrantene som gikk til angrep på drivstoffanlegget, «utfører terrorisme», ifølge den bolivianske avisa El Deber.
Familiemedlemmer til to av de døde skal imidlertid ha fortalt til New York Times at de to var på vei til jobb da de plutselig ble skutt av soldatene.
Flere roper nå varsko om at den midlertidige regjeringen tar Bolivia i en autoritær retning. Áñez regjering, som består av flere politikere fra ytre høyre fløy, har snudd opp ned på sikkerhetsregimet i landet. Dagen før Morales gikk av, fastslo daværende hærsjef William Kaliman Romera at «militæret aldri vil konfrontere folket», ifølge El Deber. Tre dager etter var militæret plassert i gatene, og for én uke siden utnevnte Añez en ny hærsjef.
– Det virker som det har pågått en hestehandel mellom militæret og interimsregjeringen, der militæret har gått med på å ta til gatene om de unngår straff, sier McNeish.
– At hun har utnevnt en ny hærsjef, vitner om at hun ønsker en som er i hennes egen lomme, sier han.
Går utover mandatet
I løpet av sine ni dager ved makta har Ãñez, som har støtte av USAs president Donald Trump, også byttet ut lederne for store statseide selskaper, truet med å arrestere «opprørske» parlamentarikere, og kastet ut venezuelanske diplomater og kubanske doktorer.
Ãñez har avvist alle anklager om kupp, og har forsikret om at hun vil utlyse nyvalg så fort som mulig. Datoen for nyvalget har enda ikke blitt satt.
– Det er ikke noe tvil om at enkelte på ytre høyre fløy tenker at det er best at de overtar makta nå, sier McNeish.
Forventer mer vold
For få dager siden ropte FN varsko om situasjonen, som organisasjonen «er redd for at vil spinne ut av kontroll». Etter tirsdagens angrep varslet urfolksgrupper i El Alto at de vil trappe opp protestene og fortsette med å opprette veiblokkeringer. Áñez har støtte fra høyreradikale organisasjoner som den regionale Santa Cruz-gruppa Comité Civico.
Gruppas allierte har de siste ukene gått til angrep på urfolk rundt om i landet, og har brent og spyttet på urfolksflagget «Wiphala», slik urfolksaktivister fortalte til Klassekampen 15. november.
Den midlertidige regjeringen skulle stabilisere landet, men gjør det motsatte, skriver journalistene Anthony Faiola og Michelle Krygier i The Washington Post. «Interimslederen har utviklet seg til å bli en av Bolivias mest polariserende figurer», skriver de.
Analytikere tror et nyvalg utlyst av Áñez vil mangle støtte i store deler av folket.
FN har oppfordret regjeringen til å starte forhandlinger, der både støttespillere av Áñez og Morales må være representert. Den romersk-katolske kirka og FN har meldt at de vil stille som meklere.
Morales, som befinner seg i Mexico, har sagt at han er villig til å returnere til Bolivia for å skape fred i landet, men vil ikke stille som kandidat i et nyvalg. Han anerkjenner heller ikke Áñez’ lederskap.
