Du kan bla til neste sideBla med piltastene

OKKUPÉR HISTORIEN

EN SEIER? En Trabant ruller mot vest etter revolusjonen 9. november 1989. Tretti år etter at Tyskland skulle bli én nasjon, er landet fortsatt delt, skriver Thomas Oberender. Han opplevde de historiske dagene på nært hold. FOTO: THOMAS IMO, PHOTOTHEK/GETTY IMAGES

FRA INNSIDA: Hva var det egentlig som skjedde? Jeg følte meg jo faktisk frigjort. Men jeg følte at det var mine egne handlinger, ikke Vesten, som frigjorde meg, skriver østtyske Thomas Oberender, som opplevde 1989-revolusjonen.

Jeg må innrømme at jeg aldri hadde lyst til å være østtysker. Da jeg vokste opp i det som den gang var DDR, følte jeg at jeg var i et slags indre eksil i det sosialistiske systemet. Dette er kanskje typisk for min generasjon. Jeg var 23 år da muren ble åpnet. Jeg har alltid hatt følelsen av at jeg ville unnsluppet å bli innesperret bak muren, min generasjons skjebne. Jeg er opplært i vestlig litteratur, vestlige filmer og musikk, som vi alltid hadde tilgang til. Vi hadde så stor avstand til staten at vi tenkte vi før eller siden ville overvinne den. Jeg visste ikke hvordan, men for dem som var litt eldre enn meg var det kanskje annerledes; det var folk som hadde begynt å slite som voksne på begynnelsen av 1980-tallet og skapt nye motstandsformer. Som tenåringer tok vi ikke del i noe som hadde å gjøre med staten vi tilhørte.

Oversatt av Torgeir Holljen Thon

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production