Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Teater

Scener frå eit fangenskap

«Dødsdansen» er ei ordrik framsyning der August Strindbergs tekst kjem til full rett.

OMSORG? Sjølv om det meste har gått skeis, er det stundom små glimt av omsorg og empati mellom Edgar (Øyvind Brandtzæg) og Alice (Madeleine Brandtzæg Nilsen). FOTO: OLE EKKER, TRØNDELAG TEATER

Trøndelag Teater, Studioscena

Av: August Strindberg.

Omsett av: Kjell Askildsen. Regi: Fredrik Longva. Scenografi og kostyme: Katrin Bombe

Med: Øyvind Brandtzæg, Madeleine Brandtzæg Nilsen og Ole Christian Gullvåg .

Det er godt over hundre år sia August Strindberg skreiv «Dødsdansen», eit tett og intenst drama om det ekstremt dysfunksjonelle ekteparet Alice og Edgar. Sjølv om det har skjedd enormt mykje med kjønnsrollene sia den gongen, slår det meg kor forbløffande moderne Strindbergs tekst framleis er. Og i Fredrik Longvas særs vellukka regidebut på Studioscena på Trøndelag Teater er det vanskeleg å ikkje bli gripen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen