Store forfattere, og Dag Solstad er avgjort en av dem, må få lov å slumse litt med skrivereglene, synes jeg. Dette ikke til forkleinelse for flittige redaktører, språkvaskere og korrekturlesere, som burde få mer oppmerksomhet enn de får. Selv er jeg oversetter, og setter min lit til vaskere og korrekturlesere, også etter at jeg har gjort grundige undersøkelser selv. De er absolutt nødvendige, og ikke noe forlagene burde spare på. En gang iblant blir jeg litt gretten, når en vasker/korrekturleser retter på noe som ikke skal rettes, og unnlater å rette på noe som burde vært rettet. Mer eller mindre fantasifulle nyord er bare av det gode, og nå har jeg ett her. Forleden fikk jeg et hugskott (flott ord!, og jeg ser at maskinen vil rette på det, og det gir jeg blaffen i).