Født Fri bagatelliserer rasisme

Mehda Zolfaqari, forteller, tolk og oversetter

10. oktober kritiserte jeg Født Fris pris til Lily Bandehy. Født Fri-leder Shabana Rehman svarte 12. oktober at Bandehy har fått prisen for sine bøker, og ikke miljøene hun har vært knytta til. På den måten bagatelliserer Rehman rasisme. Det gjør hun i en tid der økt hets mot muslimer har gjort at regjeringen skal lage handlingsplan mot muslimhat. I tillegg unngår Rehman min hovedkritikk – Bandehis hatytringer. Hadde vedkommende fått en frihetspris hvis hen hadde spredd hat mot jøder og homofile?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattStatsstipend

Mangfold i kunst gir valgfrihet!

Utvalget for Statens kunstnerstipend

Ingen kan vite hvilken kunst som får kunstnerisk eller kommersiell verdi i fremtiden, men Morten Wold (Frp) vil innsnevre publikums rett til å velge. I et intervju i Kulturplot 16. oktober sier han at Frp ønsker å avskaffe de statlige kunstnerstipendene. Begrunnelsen er at kunstnere ikke skaper kunst folk vil ha, og at ordningen er en maktfaktor i kunstlivet. Utvalget for Statens kunstnerstipend mener at kunstnernes rolle og arbeid er for viktig til å overlates markedet alene.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattChile

Begeret er breddfullt i Chile

Marisel Torres, sosialantropolog

HAR FÅTT NOK: Chilenere er lei av økende forskjeller, skriver Marisel Torres. Her demonstranter som lager en veisperring under protestene i Santiago mandag. FOTO: MIGUEL ARENAS, AP/NTB SCANPIX Miguel Arenas

Det chilenske folk er lei. Av undertrykkelsen og misbruket. Av de økonomiske utfordringene. Av de sosiale forskjellene som gjør de rike rikere på middelklassens og de fattiges bekostninger. Av at vannet, likesom elektrisitet, utdannelse, veiene og skogene, er privatisert. Mennesker på landsbygda har ikke vann å drikke, og dyrene deres dør av tørste. Vannet flyter ikke nedover i rørene, men oppover til jordlappene som de store industriene eier.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn