Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Melding

Nordisk Mata Hari

Kvinna som ofra ry, karriere og kjærleik for Sverige, Noreg og faren.

KVINNE FOR SIN HATT: Ingrid Bolsø Berdal spelar Sonja Wigert på svensk, tysk-engelsk og riksmål med svak, trøndsk aksent. Kva ville riksmålsforkjemparen meint om det? FOTO: NFD

(Noreg, Sverige, 2019)

Regi: Jens Jonsson.

Manus: Harald Rosenløw-Eeg, Jan Trygve Røyneland basert på Iselin Theiens bok.

Med: Ingrid Bolsø Berdal, Rolf Lassgård, Damien Chapelle, Alexander Scheer, Erik Hivju.

Lengde: 1 t. 49 min.

Skodespelar og spion. Det lyd pirrande, men først etter tusenårsskiftet frigav svenske styresmakter arkiva som stadfesta at Sonja Wigert hadde vore dobbeltagent for dei under 2. verdskrig. Då hadde ho vore død sidan 1980. Forteljarrøysta i «Spionen» er – kanskje difor – lagt i munnen på Thorsten Akrell (Rolf Lassgård) i C-byrån. Han tar ansvaret for at agent «Bill» og hennar offer er gløymt og vil no fortelja heile historia til oss, sett frå ein omnipotent posisjon lyd det som. Men «om det er sant, får andre bedømma», heilgarderer han seg, og det kan det kanskje vera grunn til. Det var Akrell som bad Wigert innleia eit forhold til rikskommisar Josef Terboven. Eit samkvem som stempla den før så populære skodespelaren som «stripute» etter 2. verdskrig. Med det var hennar skandinaviske filmkarriere så godt som over.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen