Lundkommisjonen, under ledelse av høyesterettsdommer Ketil Lund, ble nedsatt av Stortinget 1994–1996 for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere i regi av de hemmelige tjenestene. Etter en kampanje med slagordet «Jeg vil se mappa mi» vedtok Stortinget også å gi overvåkede innsynsrett i materiale om en sjøl, tidsbegrenset ut 2002.

Nesten 13.000 personer søkte slikt innsyn, 83 prosent av oss fikk innvilget innsyn. Vi var derfor mange som med mer eller mindre runde øyne fikk lese hva overvåkerne hadde samlet sammen av smått og stort fra våre liv.

Lund-kommisjonens grundige jobb og retten til å se mappene ga ei sjelden og viktig mulighet for innsyn i metodene som har blitt brukt mot venstresida her i landet, selv om kampen for varig innsyn ble tapt. Lund og de andre i kommisjonen fortjener stor takk og ære for det.

Lund kommer definitivt fra de bedre lag av folket, med oppvekst på Ullern og slektsrøtter til statsministre og jurister. Det sto ikke skrevet over hans vugge at han skulle bli en helt blant overvåkede venstreraddiser, og ellers bruke tida si til saker som å kjempe for ofre for tvangspsykiatri, for palestinske barn samt være partshjelper for Besteforeldrenes klimaaksjon i deres klimasøksmål mot staten i 2017.

I et portrettintervju i Klassekampen for to år siden sa Lund selv følgende:

«Jeg er ofte blitt kalt salongsosialist og nikkerssosialist. Det er en betegnelse som brukes av det reaksjonære borgerskapet som nedsettende karakteristikk av klassesvikere som solidariserer seg med utsatte grupper. Betegnelsen er dekkende for deler av mitt voksne liv, men altfor komplimenterende for de seinere år».

Lund sluttet som høyesterettsdommer i 2009. Mandag fyller han 80 år. Om aktivitetsnivået de seinere år etter hans eget syn ikke gir nok ammunisjon til kritikk fra det reaksjonære borgerskapet, er det likevel all grunn for oss andre til å berømme ham for et livsverk det står stor respekt av.

Vi gratulerer hjerteligst!