Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Naturligvis

Fra Kringelhøvda

Hva skal vi med smørebuer hvis vi bygger ned fjellet?

LENGRE MELLOM STØLENE: Hytter og gamle setertun i Vestre Slidre. FOTO: HALVARD ALVIK, NTB SCANPIX Halvard Alvik

Kringelhøvda er ikke akkurat noen topptur. Bare en ås 1035 meter over havet – men den er fint plassert, midt i fjellheimen i Vestre Slidre i Valdres. Det tynne jordsmonnet er akkurat tilstrekkelig til kreklinglyngen og noen få gresstuster. Utsikten er upåklagelig i alle retninger. I vest den ene blånen etter den andre. Skjønt blåner: sol og skyer lokker fram de utroligste fargenyanser. Grått, svart, grønt, rødt og fiolett ... I alle andre retninger er det grønt. Bjørkelier, starrgress på myrene – som år om annet bugner av multer – åpne beitelandskaper og brede stølsvoller. Vi er midt på Stølsvidda, utpekt av Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet til «utvalgt kulturlandskap». For det vi ser, er ikke uberørt natur og villmark, men et landskap formet av generasjoners bruk og høsting. Den rike vegetasjonen av gress, blomster, trær og urter har vokst fram fordi kyr, sauer og geiter har åpnet skogen ved å beite ned større trær og busker. Et variert landskap med harmoni mellom ulike typer vegetasjon, og som huser en tredel av truete plante- og dyrearter i landet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?