Mitt høyre øye er ikke mye tess. Sant å si kunne jeg godt klart meg uten. Jo da, jeg ser vel kanskje litt mer lengst til høyre med det, men for å være ærlig: Jeg trenger det ikke. Ikke egentlig. Kanskje blir dybdesynet eller det stereoskopiske bildet litt fattigere, men jeg vet jo at det som er mindre er lenger borte, så hjernen fikser det til så jeg oppfatter alt i 3D. Litt som trollene i Hedalsskogen, ett øye på deling hadde de tre (eller var det fire?) beistene. Hvordan det gikk til sist, husker jeg faktisk ikke, men de hadde neppe bruk for verken perspektiv, synsskarphet, nattsyn, tvisyn, megapiksler, tvil eller farger for den sakens skyld. De stavret seg frem og måtte stole på han som til enhver tid hadde fellesøyet i pannen.
