Vår hukommelse er et fantastisk hjelpemiddel. Vi kan for eksempel kjenne igjen hundrevis av ansikter, eller stemmer. Og vi kan plutselig komme på en sang vi lærte som barn, men som vi ikke har sunget siden. For ikke å snakke om alle ord vi har lært betydningen av – gjerne på flere språk. Men hukommelsen er ikke ufeilbarlig, og lagrer ikke entydige «kopier» av informasjon vi tar inn, som datamaskiner gjør. Den er dynamisk, og kan spille oss et puss. Som vi lærte av Bjugn-saken, og som psykologen Elizabeth Loftus har forsket mye på, kan for eksempel barn «huske» i detalj noe de aldri har opplevd, men som kanskje noen voksne har fortalt dem om. Falske minner kan med andre ord «plantes» i hukommelsen. Men falske minner kan også oppstå på andre måter, også helt tilfeldig.
