– Se på denne! «Drita lei damer»! Den vil jeg lese, sier 13 år gamle Nils Næssvold.

En liten gruppe åttendeklassinger har vist Klassekampen veien til skolebiblioteket på Hauketo skole i Oslo. Elevene kikker rundt i hyllene, på leting etter krim, spenning og dramatikk mellom to permer.

Mira Thorstensen viser fram en bok fra Cappelen Damms grøssende Marg og bein-serie.

– Får du tid til å lese hele denne på skolen?

– Nei, vi leser mest utdrag på skolen, men det er egentlig ikke så dumt. Det fungerer jo nesten som reklame for bøker, sier Thorstensen, og forteller at hun to ganger har kjøpt bøker hun har fått smakebiter av på skolen.

Mest plass til korte tekster

Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Hun har i flere år forsket på hva som leses og skrives i skolen, og ser at det er korte tekster og utdrag som får mest plass i skolehverdagen.

– Utdrag fra lærebøker og antologier har en sentral posisjon i norskundervisningen. Dette i motsetning til romanen, som ikke har en etablert og tydelig plass på noen klassetrinn, sier skoleforskeren.

Hun mener at det å øke andelen for hele verk bør være en prioritert målsetting i arbeidet med fagfornyelsen i norskfaget. Fra mars til juni var nemlig ny læreplan for norskfaget ute på høring. Blikstad-Balas er positiv til forslaget til nytt norskfag.

– Jeg mener den nye læreplanen i norsk styrker litteraturens rolle, blant annet ved å presisere at elever skal lese både sakprosa og skjønnlitteratur for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.

Hun mener også at den nye læreplanen sier at tekstene som leses, skal overordnes konteksten.

– I norskfaget er mange store verk blitt lest kjapt som utdrag for å representere en bestemt litterær periode. Det kan gi mange utdrag og lite dybdelesing.

Vant til avbrytelser

I gårsdagens Klassekampen uttrykte forfatter Bjørn Sortland og tidligere forlagsredaktør Marianne Koch Knudsen bekymring for at barn sliter med teksttunge bøker.

Blikstad-Balas mener det er viktig at skolene fokuserer på dette.

– Flere store forskningsprosjekt har funnet ut at den kognitive utholdenheten går ned hvis vi bare leser korte tekster. Det er ikke så rart, vi blir bedre på det vi gjør mye av, sier hun.

Blikstad-Balas mener at digitalisering har påvirket den såkalte lesekondisen til både barn og voksne.

– Vi er blitt vant til å bli avbrutt når vi leser. Bare se på en nettsak i en avis. Gjennom hele saken blir du oppfordret til å avbryte lesingen og klikke deg videre til en annen sak. Alle disse avbruddene påvirker oss til å også forvente avbrudd når vi leser i papirbøker, sier hun.

– Du kan godt ta med deg en papirbok til hytta, men hjernen vil fortsatt forvente disse avbruddene.

– Trenger felles referanser

På skolebiblioteket på Hauketo skole har Klassekampen huket tak i elevenes norsklærer, Anne Tandberg. Hun sier at hun brenner for å formidle litteratur til barn og unge.

– Jeg har jo bare kjent disse åttendeklassingene i en måned, men framover kommer de til å få mange muligheter til å lese mer enn bare utdrag, sier Tandberg.

– Hvordan finner du tid til det i en travel skolehverdag?

– Jeg finner tid fordi jeg synes dette er viktig å prioritere.

Norsklæreren mener at det er mange gode grunner til å legge til rette for at bøker blir lest fra start til slutt.

Hun ser gjerne også at elevene prøver seg på de samme bøkene.

– Nå som mediebildet er så spredt, er det ikke lenger naturlige fellesreferanser i samfunnet. Når flere har lest det samme verket – og kjenner den samme fortellingen – skaper det samtale.

På skolebiblioteket har elevene funnet en god bunke romaner de vil låne. De illustrerte bøkene lar de stå for denne gang.

– Det ser ut som barnebøker, sier Nils Næssvold.

– Og det er ikke sånn at de tjukke bøkene spiser deg, hvis det er det du tror.