Ingeborg Arvola

Plutselige varmegrader

Litteratur

Cappelen Damm 2019, 208 sider

Tittelnovella i Ingeborg Arvolas «Plutselige varmegrader! traff på et betent sted der jeg nylig satt og svetta i den intense Roma-sola med nesten et tonn CO2-utslipp på samvittigheten. Fortellinga om den nordnorske reiselederen Lillian – som duker for fremmede menneskers opplevelser, som har opplevd at kjæresten forlot henne til fordel for sitt russiske sidesprang, og som derfor kanskje aldri får erfare å «la magehuden bue seg som en klode mellom kroppene» – blir toppet med en flom. En flom av regn og en flom av turister. Fortellerblikket er klistra på Lillian, slik at klimaperspektivet siver inn fra sida som en nordlig regnskur. Scenen der hun må takle en svær bjørn midt i Finnmark-pikniken hun har stelt i stand for noen middelaldrende franskmenn, som frydefullt tror det er en del av opplevelsen, får godt fram forskjellen mellom den stedbundnes realitet og den privilegertes mulighet til å ha avstand. Novella er en av samlingas beste.