En knallgul paraply ligger midt på scenen, og et knips lyder: Det er den første dråpen i regnet som faller, og den første tonen i det fuktige lydbildet som er sømmen i oppvekstfortellingen i dramatiseringen av Stig Holmås’ roman «Regn». Unggutten Ole Johan, som står på terskelen til tenårene, er historiens forteller, og det er gjennom hans øyne vi blir tatt med gjennom barndommens gater, fra tryggheten i treromsen i Solheimsviken via skøytebanen på Krohnsminde til et ulykksalig bursdagsbesøk på Bergen Mekaniske Verksted.