Agendas fagsjef Sigrun Aasland velger i Klassekampen 4. september å avvise kritiske spørsmål til prosjektet i boka «Det trengs en landsby» med adjektiver som «merkelig» og «tøvete», i stedet for å gå inn i debatten. Den handler om vektingen mellom ulikhet (avstanden mellom gruppene i penger, makt, status) og mobilitet (individuell bevegelighet mellom gruppene).
En opprørende sak!
«Hvorfor så stille om politidrapet på psykisk syke Tron Simen Lien?», spør Elisabeth Swensen i Klassekampen lørdag. Overskriften synes tatt ut av en idiotisk kriminalroman. Men nei. Dagsrevyen 6. august kalte tilfellet «drap på en psykiatrisk pasient», utført av Deltastyrken i politiet. Hvordan i all verden kan det norske politiet stå for denne forbrytelsen, som enkeltpersoner og felles politikorps? Dette skremmer det norske folk – i hvert fall meg! Det virker som politiet får generell bevæpning uten tilstrekkelig informasjon om hva den spesifikke saken gjelder og graden av fare før de setter i gang. Beredskapsstyrken skal besitte spisskompetanse i slike tilfeller. Allikevel ble pasienten drept? Det må finnes bedre måter å få kontroll på en psykisk sykt menneske. Politiet bør kontakte folk med kompetanse før de oppfører seg som en invasjonsstyrke i en krig – og ender opp med drap.