Sjelden er den svarte ondskapen blitt kaldere og stillere framstilt i svart/hvitt enn av Orson Welles (1915–1985), regissøren bak «Citizen Kane» (1941), i den 20 minutter lange rollen som Harry Lime i Wiens underverden i den umiddelbare etterkrigstida da byen var styrt av de allierte. I dag er det 70 år siden filmpremieren på Plaza i London på film noir-grøsseren «The Third Man» (Den tredje mann) av Carol Reed (1906–1976) i Storbritannia. Dreieboka til den britiske forfatteren Graham Greene (1904–1991) ble lagt ut med skarpe svart/hvitt-kontraster og lange skygger ned ekspressiv kameraføring og kledd inn i filmens sugende sitarmelodi av Anton Karas som Reed hørte på Cafe Mozart i Wien der filmen ble skutt. Holly Martins, spilt av Joseph (1905–1994), kommer til Wien i 1948 for å møte Lime, men blir fortalt at han var omkommet i bilulykke. Lime kontrollerer omsetningen av penicillin og driver prisene i været for hvert barn som dør. Martin jakter på «den tredje mann» fra Riesenrad til byens kloakk.
I 1880 gikk en opprørsk prestefrue til sak mot sin egen mann.
Fru Muus’ klage
«Hvis Gud hadde skapt kvinnen for i alle ting at være mannens blinde redskap og arbeidstrell, så hadde han vel ikke gitt henne selvstendige åndelige evner og krefter.» Pastor Bøckman leste høyt fra brevet til Holden menighet. Det var under menighetsmøtet 10. mars 1880 i Holden kirke, hvor menn og atter menn hadde benket seg. Men brevets avsender, fru Muus, gift med deres egen prest gjennom tjue år, var til stede. Da kvinner ikke hadde talerett, måtte brevet hennes gjøre nytten. Budskapet var sterk kost.
Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen (permisjon), Muna Jibril og Hanne Linn Skogvang skriver i Klassekampen mandager.