Emil Finnerud bedriver mørk krysskopling av komponenter.
Emil Finnerud
NoPlace, Oslo
Står til 1. september.
Ok. Wow. Gi meg litt tid. Eller, gi meg et helt liv når vi likevel holder på – dette blir uansett umulig å yte rettferdighet bare med ord – selv om det sannsynligvis er et ideelt utgangspunkt for å produsere tekster av denne typen. Det er på samme tid umulig og dønn nødvendig å beskrive den installasjonen som skjuler seg bak døra til NoPlace – men hvis jeg sier det materielt består av tre tonn med sand, en slags triumfbue, deler av en Porsche (speedometeret spiller en sentral rolle) og det jeg tror opprinnelig var et gullfarget urverk av den typen man har stående under en glassklokke, skjønner de fleste at assosiasjonene uopphørlig vil frontkollidere i 300 kilometer i timen gang på gang. Det er kanskje en tennisbane, eller en motorvei som strekker seg inn i natta, eller de utvaskede kordfløyelsbuksene til en geografilærer på ungdomsskolen, som har brillene i snor, dinglende rett under skjegget.