Forlagene starter bokhøsten stadig tidligere, i år ble de første bøkene sendt ut til bokhandler og kulturredaksjoner allerede i midten av juli. Når Bokmagasinet nå kommer med sin andre utgave etter sommeren, er det derfor allerede med en rik flora av ferske bøker å skue utover og fordype seg i. Hvilke litterære trender kan vi så skimte når vi kikker over høstlistene? Er det virkelighetslitteraturen som i år igjen dominerer? Kanskje er det den skrivende kulturmiddelklassens problemer med å skrive – og samtidig leve og dø! – vi alle skal leve oss inn i? Er det de store spørsmålene om det å få barn – oppdra barn, la være å få barn, ikke å ha mulighet til å få barn – som preger norske forfattere av i dag? Handler det om sosial og eksistensiell ensomhet? Kjærlighet og død? Om storpolitikk og krig, om kapitalismen og fascismens mangslungne forbindelser? Frustrasjon over kulturens forflatning og infantilisering? Hva med klima og miljø? Er det normalprosaen som hersker, eller er det også rom for eksperimentelt plingplong? Lyrisk eleganse eller dikt som ikke rimer?