Så sitter man der. Uforberedt og uten lommetørkle. Tårene kommer, ikke viljestyrt, kraftigere enn ventet, nesten som en uvøren vårbekk, eller mer i det stille, men kanskje desto mer uventet, som ved synet av en mann fire rader foran deg som folder tommelen pent innunder de andre fingrene og legger haka ettertenksomt mot den vennlig-knyttede neven, hva tenker han på?
Ekstremværet er her, nå. I litteraturen gjøres det forsøk på å forstå situasjonen vi står i.
Jorden: To nye bøker forsøker å forstå klimakrisen, en ved forskningsformidling, en annen ved skjønnlitterær refleksjon.
Hvordan erfarer kroppen klimakrisen? For min del skjedde en endring, for ikke å si en radikalisering, for om lag fem år siden. Jeg deltok på Litteratursymposiet i Odda rett før byen ble rammet av en flom som skylte bort flere hus. Uværet rammet store deler av Vestlandet. Etter flere lignende hendelser, også på Østlandet, framsto ikke lenger ekstremvær som spådom, men som realitet.