Min barndoms nabo på 1950-tallet livnærte seg av et lite verksted han selv hadde bygd. Det var et eventyrrike med gamle båtmotorer, defekte slåmaskiner, sløve motorsager, tause vekkerklokker og sprukne kasseroller. Midt inne i dette, med svarte hender, enda svartere kjeledress og sneipen i kjeften: Sigmund – bygdas reparatør, som fikk det til å sprute av sveiseflammer og saftige uttrykk, og som var en trollmann med hendene.