Tidlig om morgenen den 4. juli border 30 britiske marinesoldater fra 42 Commando-enheten oljetankeren Grace 1 fra lufta utenfor Gibraltar, et britisk oversjøisk territorium. Med «rå styrke» tvinger soldatene besetningen i kne, og beslaglegger fartøyet, ifølge et BBC-intervju med skipets indiske kaptein.

Lastet til randen med iransk olje var Grace 1 – som seilte under panamansk flagg – på vei til et statseid raffineri i den syriske havnebyen Banias. Raffineriet står på EUs sanksjonsliste.

I en hevnaksjon bordet iranske styrker den britisk-registrerte oljetankeren Stena Impero to uker seinere. Aksjonen ble vendepunktet som slepte Storbritannia inn i konflikten mellom USA og Iran.

Mens britiske krigsskip er på vei mot Persiabukta for å sikre fri skipsfart, kan Klassekampen i dag fortelle hvordan den lille, latinamerikanske republikken Panama har spilt en til nå lite kjent nøkkelrolle i en krise mange frykter kan ende i en ny golfkrig.

Amerikansk etterretning

Britiske myndigheter har hevdet at det juridiske grunnlaget for å beslaglegge Grace 1 var EUs sanksjoner mot Syria. Flere britiske medier har sådd tvil om denne forklaringen.

Ingen andre skip på vei til Syria er blitt beslaglagt siden unionen først innførte sanksjoner mot landet i 2012. EU har et forbud mot å importere olje fra Syria, ikke eksport, transport eller salg.

Å borde en ikke-EU-eid oljetanker i europeisk farvann ville være mulig dersom EUs sanksjoner forhindret tredjelands handel med Syria.

Men USA er det eneste landet som har slike «sekundære sanksjoner», som EU har vært aktiv motstander av. Gibraltar mener en sanksjonslov vedtatt i mars ga myndighetene autorisasjon til å borde skipet, ifølge en offisiell uttalelse. Men dersom EUs sanksjoner skal gjelde, må myndighetene ha visst med sikkerhet at olja allerede var betalt for av det syriske selskapet Scotraco, som eier raffineriet i Banias.

Det vil kreve svært god etterretning, sier juristen Tomasz Wlostowski, som har gjennomgått EUs sanksjonsvedtak sammen med Klassekampen.

Han er daglig leder i det Brussel-baserte konsulentselskapet EU Sanctions, som har spesialisert seg på EUs handelslovgivning og sanksjoner.

Spanias fungerende utenriksminister, Josep Borrell, mener etterretningen om Grace 1 kom fra USA.

Oljetankere går i svart

Samtidig med at USA i mai skjerpet sanksjonene mot tredjeland som vil handle med Iran, forsvant 19 tankere med iransk olje i Persiabukta fra radaren, ifølge det maritime analysebyrået Windward.

Noen av oljetankerne ble seinere fanget opp i Omanbukta, hvor de på åpent hav sendte lasten videre til andre skip, som seinere dro til Syria, Singapore og Kina, viser satellittbilder fra Windward.

Oljetankere som går i svart er klare tegn på forsøk på å unngå USAs sanksjoner.Ifølge Windward, var Grace 1s sist registrerte havnebesøk i Kina for to år siden.

Fullastet med rundt to millioner fat olje, hadde tankeren i månedsvis ligget som et «flytende lager» utenfor De forente arabiske emirater, inntil det begynte på sin ferd mot Syria tidlig i mai, viser maritime sporingsnettsteder.

Den 300.000 tonn tunge megatankeren er for stor til å trenge gjennom den egyptisk-kontrollerte Suez-kanalen. Derfor tok Grace 1 den lange omveien rundt Afrika og gjennom Gibraltarstredet.

Fjernet Panamas flagg

Internasjonale fartøy som Grace 1 registreres under såkalte bekvemmelighetsflagg. Fordi de tilbyr de mest gunstige betingelsene i konkurransen om å tiltrekke seg slike registreringer, har Panama verdens største flåte med 8600 fartøy.

Fem dager før Grace 1 ble bordet av britiske styrker, ble oljetankeren avregistrert av panamanske myndigheter, og Panamas flagg kunne ikke lenger vaie i akterenden.

Siden har Panama avregistrert 59 iranske fartøy, og flere kan være på vei, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Også andre flaggland har fulgt etter, noe de er i sin fulle rett til. Flaggløse fartøy er ikke lenger er dekket av forsikringer og kan hindres i å anløpe havner, i tillegg til at det gir ethvert lands krigsskip såkalt besøksrett.

Bekvemmelighetsflagg kan også brukes til å tilsløre tilhørigheten til et land.

Fordi iransk olje er å regne som «radioaktivt» på grunn av USAs sanksjoner i andre land, sto Grace 1 igjen med kun ett alternativ på veien inn mot Gibraltarstredet: å heise det iranske flagget.

Dermed var den singapore-eide, panamansk-registrerte megatankeren tvunget til å avsløre sitt forhold til Iran.

Det kan ha vært avgjørende for Storbritannias og Gibraltars beslutning om å borde oljetankeren.

Fortsatt «syltynt grunnlag»

I 2004 skrev Panama under på en avtale som gir USA rett til å borde panamansk-registrerte fartøy mistenkt for å frakte ulovlige varer i internasjonalt farvann.

Da USA trakk seg fra atomavtalen med Iran i fjor, ble Panama satt i skvis mellom avtalen fra 2004 og juridisk bindende forpliktelser som et FN-land, forteller Alonso Illueca, lektor i folkeretten ved panamanske Universidad del Istmo.

«USA ‘trakk seg’ ikke fra atomavtalen, men brøyt en juridisk bindende avtale med FNs sikkerhetsråd, slik også tidligere direktør i Det internasjonale atomenergibyrået, Hans Blix, har påpekt,» skriver Illueca.

Da USA formelt brøt atomavtalen, var det uten å hevde at Iran ikke levde opp til den.

FN har også fastholdt dette, og derfor har ikke FN gjeninnført sanksjoner mot Iran.

«USAs sanksjoner er nasjonal lovgivning brukt som et utenrikspolitisk verktøy. At Panama gir juridisk verdi et annet lands lover er enten gjort bevisst eller av uvitenhet,» skriver Illueca.

«Det faktum at Panama velger å sidestille sine FN-forpliktelser med sanksjoner innført av ett enkeltland, er veldig problematisk,» fortsetter han.

Klassekampen har framlagt Panamas rolle til Wlostowski i EU Sanctions. Han mener at uansett hvilket flagg Grace 1 seilte under, endres ikke det faktum at EUs sanksjoner ikke berører tredjeland. «Gibraltar og Storbritannia har handlet på et syltynt juridisk grunnlag,» skriver Wolstowski i en e-post.