Velferdsprofitørene – kampen høyresida er dømt til å tape.
Kiwi = sjukehjem?
Rønsen på fredagArild Rønsen
«Dagsnytt 18» tirsdag denne uka var en fryd for øret. Som vanlig var Høyres Mathilde Tybring-Gjedde invitert. Hun har klippekort i enhver debatt der Kristin Clement som aktiv politiker ville vært til stede. Denne gang sto Rødt på agendaen. Tybring-Gjedde skjelver over det faktum at Rødt har tatt kommandoen i debatten om velferdsprofitørene.
Hun får poeng hos meg for å innrømme at «vi må skjerpe oss», men faller tilbake til start når hun bruker metoden med å oppkonstruere en fiende: Hun nekter å forholde seg til at Rødt skiller mellom kommersielle og ideelle, private aktører.
«For oss som er glad i den norske velferdsmodellen», sier Tybring-Gjedde – og jeg kjenner at jeg begynner å bli tungpusta. Hvilke velferdsreformer har Høyre gått i spissen for? Hun snakker om Rødts kamp for «kommunale monopol» – «de er drevet av ren ideologi». Hun, som representerer et parti som da de styrte Oslo rett og slett forbød opprettelse av kommunale barnehager! Styrt av ideologi!?
Tybring-Gjedde vil vite hva som blir de neste sektorene som skal kommunaliseres. «Fastleger? Matbutikker?»
Matbutikker, tenker jeg. Så gæernt står det altså til, at Høyre ikke ser forskjell på Kiwi og et sjukehjem. Jeg drar fram Maos lille røde:
PRØVER MOTANGREP: Høyres Mathilde Tybring-Gjedde. John Trygve Tollefsen
«Det er bra hvis vi blir angrepet av fienden, for det beviser at vi har trukket ei klar skillelinje mellom fienden og oss. Det er enda bedre hvis fienden angriper oss vilt og svartmaler oss fullstendig uten et eneste forsonlig trekk. Det viser at vi ikke bare har trukket ei klar skillelinje mellom fienden og oss, men at vi har oppnådd en god del i arbeidet vårt.»
Jeg blir nødt til å høre «Dagsnytt 18» en gang til. I en bisetning påstår Tybring-Gjedde at Rødt vil «fjerne privat eiendomsrett»! Nå ryker leiligheten min! tenker jeg. Ikke stem på Moxnes & Co!
I spørsmåls form antyder programleder Sigrid Sollund at årsaken til at Rødts argumentasjon slår an kanskje ligger i at folk flest ser det urimelige i at skattepenger som er øremerka velferd havner i skatteparadis…?
Tenk det, Sollund, tenker jeg. Det var ingen dum tanke.
«Det er bare å sende en stor bukett røde roser til Rødt. Hilsen folk flest»
Denne kampen kan Høyre og Frp umulig vinne. Og det er bare å sende en stor bukett røde roser til Rødt. Hilsen folk flest.
Vålerenga–Manchester United 4–1! Ajara Njoya scora tre mål da over 7000 tilskuere var vitne til sommerens vakreste eventyr. Det er sannelig ikke hverdagskost at et norsk topplag slår selveste Manchester United. Treningskamp? Dette var blodig alvor! Og det syntes godt.
Faktum er at jentene har kommet opp på guttas nivå, i alle andre henseende enn det reint fysiske. Sånn er vi faktisk skapt, kvinner og menn, forskjellig – og det kan vi heldigvis ikke gjøre noe med. Men du som fortsatt måtte gå i den villfarelse at kvinner ikke kan spille fotball, bør snarest ta deg en tur til neste kamp som spilles i Toppserien på et stadion nær deg.
Gjennombruddet er et faktum. Det heter ikke lenger kvinnefotball. Det heter fotball.
Slik brukte USA britene og Panama som brikker i storpolitisk spill mot Iran:
Seilte i USAs felle
IranPål Velo
HJEMLØSE: Panama har den siste tida avregistrert iranske fartøy, slik de også gjorde med megatankeren Grace 1 (på bildet) kort tid før det ble bordet av britiske styrker den 4. juli. I frykt for USAs sanksjoner nektes nå flere iranske fartøy drivstoff i fremmede havner, og kan dermed ikke vende hjem. Foto: Marcos Moreno, AP/NTB SCANPIX Marcos Moreno
BAK KRISA: USA har i det stille krevd lydighet fra verdens maritime flaggstater for å isolere Iran.
Tidlig om morgenen den 4. juli border 30 britiske marinesoldater fra 42 Commando-enheten oljetankeren Grace 1 fra lufta utenfor Gibraltar, et britisk oversjøisk territorium. Med «rå styrke» tvinger soldatene besetningen i kne, og beslaglegger fartøyet, ifølge et BBC-intervju med skipets indiske kaptein.
Lastet til randen med iransk olje var Grace 1 – som seilte under panamansk flagg – på vei til et statseid raffineri i den syriske havnebyen Banias. Raffineriet står på EUs sanksjonsliste.
I en hevnaksjon bordet iranske styrker den britisk-registrerte oljetankeren Stena Impero to uker seinere. Aksjonen ble vendepunktet som slepte Storbritannia inn i konflikten mellom USA og Iran.
Mens britiske krigsskip er på vei mot Persiabukta for å sikre fri skipsfart, kan Klassekampen i dag fortelle hvordan den lille, latinamerikanske republikken Panama har spilt en til nå lite kjent nøkkelrolle i en krise mange frykter kan ende i en ny golfkrig.
Amerikansk etterretning
Britiske myndigheter har hevdet at det juridiske grunnlaget for å beslaglegge Grace 1 var EUs sanksjoner mot Syria. Flere britiske medier har sådd tvil om denne forklaringen.
Ingen andre skip på vei til Syria er blitt beslaglagt siden unionen først innførte sanksjoner mot landet i 2012. EU har et forbud mot å importere olje fra Syria, ikke eksport, transport eller salg.
Å borde en ikke-EU-eid oljetanker i europeisk farvann ville være mulig dersom EUs sanksjoner forhindret tredjelands handel med Syria.
Men USA er det eneste landet som har slike «sekundære sanksjoner», som EU har vært aktiv motstander av. Gibraltar mener en sanksjonslov vedtatt i mars ga myndighetene autorisasjon til å borde skipet, ifølge en offisiell uttalelse. Men dersom EUs sanksjoner skal gjelde, må myndighetene ha visst med sikkerhet at olja allerede var betalt for av det syriske selskapet Scotraco, som eier raffineriet i Banias.
Det vil kreve svært god etterretning, sier juristen Tomasz Wlostowski, som har gjennomgått EUs sanksjonsvedtak sammen med Klassekampen.
Han er daglig leder i det Brussel-baserte konsulentselskapet EU Sanctions, som har spesialisert seg på EUs handelslovgivning og sanksjoner.
Spanias fungerende utenriksminister, Josep Borrell, mener etterretningen om Grace 1 kom fra USA.
Oljetankere går i svart
Samtidig med at USA i mai skjerpet sanksjonene mot tredjeland som vil handle med Iran, forsvant 19 tankere med iransk olje i Persiabukta fra radaren, ifølge det maritime analysebyrået Windward.
Noen av oljetankerne ble seinere fanget opp i Omanbukta, hvor de på åpent hav sendte lasten videre til andre skip, som seinere dro til Syria, Singapore og Kina, viser satellittbilder fra Windward.
Oljetankere som går i svart er klare tegn på forsøk på å unngå USAs sanksjoner.Ifølge Windward, var Grace 1s sist registrerte havnebesøk i Kina for to år siden.
Fullastet med rundt to millioner fat olje, hadde tankeren i månedsvis ligget som et «flytende lager» utenfor De forente arabiske emirater, inntil det begynte på sin ferd mot Syria tidlig i mai, viser maritime sporingsnettsteder.
Den 300.000 tonn tunge megatankeren er for stor til å trenge gjennom den egyptisk-kontrollerte Suez-kanalen. Derfor tok Grace 1 den lange omveien rundt Afrika og gjennom Gibraltarstredet.
Fjernet Panamas flagg
Internasjonale fartøy som Grace 1 registreres under såkalte bekvemmelighetsflagg. Fordi de tilbyr de mest gunstige betingelsene i konkurransen om å tiltrekke seg slike registreringer, har Panama verdens største flåte med 8600 fartøy.
Fem dager før Grace 1 ble bordet av britiske styrker, ble oljetankeren avregistrert av panamanske myndigheter, og Panamas flagg kunne ikke lenger vaie i akterenden.
Siden har Panama avregistrert 59 iranske fartøy, og flere kan være på vei, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Også andre flaggland har fulgt etter, noe de er i sin fulle rett til. Flaggløse fartøy er ikke lenger er dekket av forsikringer og kan hindres i å anløpe havner, i tillegg til at det gir ethvert lands krigsskip såkalt besøksrett.
Bekvemmelighetsflagg kan også brukes til å tilsløre tilhørigheten til et land.
Fordi iransk olje er å regne som «radioaktivt» på grunn av USAs sanksjoner i andre land, sto Grace 1 igjen med kun ett alternativ på veien inn mot Gibraltarstredet: å heise det iranske flagget.
Dermed var den singapore-eide, panamansk-registrerte megatankeren tvunget til å avsløre sitt forhold til Iran.
Det kan ha vært avgjørende for Storbritannias og Gibraltars beslutning om å borde oljetankeren.
Fortsatt «syltynt grunnlag»
I 2004 skrev Panama under på en avtale som gir USA rett til å borde panamansk-registrerte fartøy mistenkt for å frakte ulovlige varer i internasjonalt farvann.
Da USA trakk seg fra atomavtalen med Iran i fjor, ble Panama satt i skvis mellom avtalen fra 2004 og juridisk bindende forpliktelser som et FN-land, forteller Alonso Illueca, lektor i folkeretten ved panamanske Universidad del Istmo.
«USA ‘trakk seg’ ikke fra atomavtalen, men brøyt en juridisk bindende avtale med FNs sikkerhetsråd, slik også tidligere direktør i Det internasjonale atomenergibyrået, Hans Blix, har påpekt,» skriver Illueca.
Da USA formelt brøt atomavtalen, var det uten å hevde at Iran ikke levde opp til den.
FN har også fastholdt dette, og derfor har ikke FN gjeninnført sanksjoner mot Iran.
«USAs sanksjoner er nasjonal lovgivning brukt som et utenrikspolitisk verktøy. At Panama gir juridisk verdi et annet lands lover er enten gjort bevisst eller av uvitenhet,» skriver Illueca.
«Det faktum at Panama velger å sidestille sine FN-forpliktelser med sanksjoner innført av ett enkeltland, er veldig problematisk,» fortsetter han.
Klassekampen har framlagt Panamas rolle til Wlostowski i EU Sanctions. Han mener at uansett hvilket flagg Grace 1 seilte under, endres ikke det faktum at EUs sanksjoner ikke berører tredjeland. «Gibraltar og Storbritannia har handlet på et syltynt juridisk grunnlag,» skriver Wolstowski i en e-post.
Brexit uten avtale med EU truer 40.000 nordirske jobber:
Frykter grense
BrexitMartin Uleberg
HVER SIN RETNING: Arlene Foster (til venstre) og hennes parti DUP vil forlate EU, men bli i Storbritannia. Mary Lou McDonald og Sinn Féin vil det motsatte. FOTO: JOHN THYS OG PAUL FAITH, AFP/NTB SCANPIX
BARRIERE: En skilsmisse mellom EU og Storbritannia uten en avtale vil true minst 40.000 nordiske arbeidsplasser. Sinn Féin ber om folkeavstemning om irsk samling.
Statsminister Boris Johnson fortsetter sin signingsferd i Storbritannia. Etter å ha besøkt Skottland og Wales gikk turen onsdag til Nord-Irland, der flertallet stemte for å bli i EU i folkeavstemningen om brexit i 2016.
I Nord-Irland møtte Johnson ledere fra de fem største partiene i den nordirske forsamlingen på Stormontslottet i Belfast. Brexit var hovedtema for møtene.
Fornøyde unionister
Hva som vil skje med grensa mellom Nord-Irland og Irland har vært et av de vanskeligste punktene i forhandlingene mellom EU og Storbritannia.
Den nye britiske regjeringen har gjort det klart at de ikke lenger ønsker en reserveløsning for irskegrensa (populært kalt backstop), til store protester fra både EU og Irland.
Frykten er at brexit kan føre til en gjenoppretting av tollgrensa mellom Irland og Nord-Irland.
Ett av Johnsons mål med besøket var derfor å berolige nordirene om konsekvensene av brexit, og å spille ned faren for at Storbritannia forlater EU uten en avtale, såkalt «no deal brexit». Om han lyktes kommer an på hvem du spør: Det nordirske unionistpartiet DUP, som er støtteparti for De konservative i det nasjonale parlamentet, var svært fornøyd med møtet.
– Det er helt klart at backstop-en er hovedgrunnen til problemene i uttredelsesavtalen, det er nødvendig å forhandle en ny løsning. Det vil vi støtte statsministeren i å gjøre, sa DUPs EU-kritiske partileder Arlene Foster til pressen etter møtet.
Mary Lou McDonald er leder for EU-positive Sinn Féin som har nordirsk uavhengighet fra Storbritannia som sin hovedsak. Hun beskrev brexit som «oppsiktsvekkende politisk og økonomisk selvskading», og ba Johnson om å «ikke ødelegge Nord-Irland i (brexit-)prosessen».
40.000 jobber
Britenes nye regjeringen har ennå ikke åpnet nye forhandlinger med EU. Brexit skal etter planen finne sted 31. oktober, og foreløpig er ingen avtale godkjent. Flere og flere snakker derfor om at en brexit uten avtale virker stadig mer sannsynlig, selv om statsminister Johnson og hans regjering holder fast ved at de skal komme fram til en avtale og at det ikke vil bli en tollgrense mellom landene på den grønne øya.
Nordirske myndigheter forbereder seg likevel for dette. Ifølge en rapport utarbeidet av The Northern Ireland Civil Service, byråkratiet som støtter opp om den nordirske regjeringen, vil en avtaleløs utmelding store konsekvenser for Nord-Irlands økonomi.
I rapporten beskriver de den nordiske og irske økonomien som svært tett sammenvevd, og at innføring av tollbarrierer over natta vil:
Redusere eksporten til Irland med mellom 11 og 19 prosent. Det utgjør mellom 100 og 180 millioner pund.
True minst 40.000 nordirske arbeidsplasser.
Irland er Nord-Irlands største marked utenfor Storbritannia.
Krever folkeavstemning
Frykten for tollgrense mellom Nord-Irland og Irland, og konsekvensene av toll på nordisk eksport til nabolandet, gjør at flere republikanske politikere nå krever en folkeavstemning om å slå seg sammen med Irland. Sinn Feins leder Mary Lou McDonald sa det er «utenkelig at det ikke skal komme en folkeavstemning om samling etter en avtaleløs brexit» i en pressekonferanse onsdag.
Belfasts ordfører John Finucane, også han fra Sinn Féin, støtter partilederen sin:
– En folkeavstemning om irsk samling er på vei, vi må forberede oss, sa han for to uker siden.
Irlands statsminister Leo Varadkar uttrykte tidligere i uka et ønske om å samle den grønne øya.
I den nordiske fredsavtalen fra 1998, langfredagsavtalen, åpnes det for en folkeavstemning i framtida. Fram til brexit har det ikke vært flertall for å forlate Storbritannia, men skilsmissen fra EU har endret dette noe. Nordirer flest stemte for å bli i EU.
Ingen regjering
En annen konsekvens av en brexit uten en avtale vil være at hjemmestyret i Belfast oppheves, slo den nye britiske utenriksministeren Domenic Raab fast forrige uke. Det har gått 928 dager siden uenigheter mellom Sinn Féin og DUP førte til at samlingsregjeringen kollapset. Utfallet av brexit kan altså avgjøre om Nord-Irland vil bli styrt fra London eller Dublin.