29. april startet syriske myndigheter, med hjelp fra Russland, en offensiv mot Idlib – opposisjonens siste skanse i Syria. Siden da har 17 landsbyer blitt jevnet med jorda. Ifølge FN har minst 450 sivile blitt drept siden offensiven startet, og mer enn 400.000 mennesker er internt fordrevne. Et titalls sykehus og skoler er blitt bombet, i strid med Folkeretten.

– Dere i Sikkerhetsrådet har ignorert alle tidligere bønner. Dere vet hva som har skjedd i Idlib og har ikke gjort noen ting de siste 90 dagene. I mellomtida har overgrepene fortsatt rett foran øynene på dere, tordnet FNs koordinator for menneskerettigheter, Mark Lowcock, i sine tale i Sikkerhetsrådet tirsdag.

To tredeler av Sikkerhetsrådet er uenig. Nå har ti ambassadører levert et skriftlig opprop, levert personlig til FNs generalsekretær António Guterres, der de gjør det klart at generalsekretæren har makt og ansvar for å sette i gang en gransking av angrepene mot sykehusene og andre sivile installasjoner.

Disse kjemper i Idlib

Opprøret i Syria, som startet i 2011, utviklet seg raskt til en borgerkrig. Den frie syriske hæren (FSA) ble opprettet av tidligere offiserer i president Bashar al-Assads hær. Målet til opprørerne og deres utenlandske støttespillere var at FSA skulle bli landets nye nasjonale hær, uten tilknytning til islamistiske grupper. Slik ble det ikke.

Syria ble fort slagmark for en regional og internasjonal maktkamp, og militante islamister strømmet til landet. Det er uklart om, og hvor mye, det er igjen av FSA. Derimot florerer provinsen av militante islamistiske grupper.

Ekstreme grupper som Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som springer ut av den al-Qa’ida-tilknyttede Nusrafronten, dominerer situasjonen i Idlib. HTS skal ha rundt 15.000 krigere, ifølge Middle East Institute.

I tillegg til det som måtte finnes igjen av FSA, finnes også grupper som er mer tilknyttet Det muslimske brorskapet og Tyrkia, som Faylaq al-Sham og salafistiske grupper som Ahrar al-Sham.

Disse gruppene har tidvis kriget mot hverandre, men akkurat nå står de samlet i kampen mot Assads offensiv i provinsen.

Derfor er Idlib viktig

Russland gikk inn i krigen på president Bashar Assads side og har bidratt til å endre balansen på bakken i Assads favør. Iranske bakkestyrker var også helt avgjørende i Assads gjenerobring av opprørskontrollerte områder.

Regjeringen har gjenvunnet mesteparten av Syria og etter hvert som regjeringshæren vant nye områder, ble militante grupper forflyttet til Idlib.

Klarer Assad å sikre kontroll over provinsen, har han på sett og vis vunnet krigen en gang for alle.

Lykkes ikke uten Iran

I september i fjor ble Russland og Tyrkia enige om en nedtrappingsavtale, der målet var å senke volden i Idlib. Opprørerne trakk tilbake tunge våpen fra en tynn stripe langs grensa mellom Idlib og naboprovinsen Hama.

– Det er nå klart at målet med dette var å klargjøre veien for en bakkeoffensiv Damaskus lenge har ønsket, men som russerne ikke tillot. I april ga russerne grønt lys. Til tross for massiv bombing har regjeringshæren ikke lykkes med å rykke fram, sier Charles Lister, direktør for anti-terror og ekstremisme programmet ved Middle East Institute i en podkast.

– Iran deltar ikke med sine bakkestyrker, slik de gjorde i blant annet slaget om Aleppo. De var avgjørende for Assads seier der. Ved å forholde seg helt passive i kampen om Idlib, har Iran vist hvor avgjørende deres bakkestryker er i Syria, hevder han.

Kasakhstans regjering gjester den 13. Astana-konferansen i Nur Sultan i dag og i morgen. Russland, Iran, Tyrkia, Assad-regimet og opposisjonen deltar, men analytikere sår tvil om konferansen vil føre til en løsning i Syria.