Før årtusenskiftet trengte ikke vitenskapelig ansatte på universitetene fagforeninger fordi de var så godt representert i styrende organer. Etter årtusenskiftet er kontrollen med disse representative organene overtatt av politikere og byråkrater. Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) har i dag elleve medlemmer, bare to av dem representerer de fast vitenskapelig ansatte, men hele fire er eksterne og to studenter. Ansatte ved universiteter med selvstyretradisjoner har oppfattet sin marginalisering, men har gjort lite for å forsvare sine kollegiale styringsorganer.
En og samme fagforening kan ikke ivareta både de vitenskapelige ansatte og deres administratorer.