– Jeg mener det er grunnlag for å påstå at forskningen er politisert og at man leter etter svar som setter innvandring i bedre lys, sier Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim.

Han omtaler norsk innvandringsforskning som «ensidig» og beskylder forskere for ikke å stille «ubehagelige spørsmål» om konsekvenser av innvandring.

– Jeg tror forskerne legger fram det de finner, men det spørs hva de leter etter. Vi ser resultater av noe forskning som ser ut til å være politisk motivert, sier Helgheim.

Beskyldningene rettes særlig mot forskningsstiftelsen Fafo.

– Man har forskningsmiljøer, som Fafo, som ikke alltid er ute etter å finne det fulle og det hele bildet, men vinklinger som støtter opp om en myte om at innvandring er positivt, sier han.

Krav om meningsmangfold

I et forslag fra Frps innvandrings- og integreringsutvalg heter det at partiet vil «sette større krav til åpenhet og meningsmangfold i samfunnsforskningen på innvandrings-, integrerings- og kriminalområdet». Partiet skriver videre at meningsmangfoldet blant annet skal sikres ved at forskningsmiljøer utenfor Norge benyttes for å gi supplerende perspektiv.

– Skal man da supplere med innvandringskritiske stemmer for å få et større meningsmangfold i forskningen, Helgheim?

– Ja, det tror jeg vi bør gjøre. Vi ser en økende tendens til at innvandringskritiske stemmer blir holdt borte fra den offentlige debatten.

Han sier partiet vil gjøre en «kritisk gjennomgang av hvordan man håndterer informasjonsflyten og det som styres og finansieres av det offentlige».

Ingen tillit

– Det høres ut som du vil ha mer forskning som konkluderer med det samme som Frp?

– Jeg tror at hvis vi hadde fått mer seriøs og upolitisk forskning inn, ville det ikke engang vært en diskusjon om innvandring er bra for en nasjon, sier Helgheim.

Han sier videre at de fleste som driver med innvandringsforskning er på venstresida.

– Selv om forskere har et politisk syn, så følger man objektiv forskningsmetode?

– Vel, man har noen prinsipper som er gode. Men jeg har ingen overdreven tillit når de ser bort fra faktorer alle med et litt kritisk søkelys vil se at er åpenbare, sier Helgheim.

Toje enig i beskrivelsen

Asle Toje, tidligere forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt og kjent «høyreside-akademiker», er enig i problembeskrivelsen til Helgheim.

– Vi har ikke tall på dette i Norge, men det er god grunn til å stille en slik hypotese, sier Toje.

Han viser til tall fra USA som viser at venstreliberale er i stor og økende overvekt innen samfunnsforskning og humaniora.

– Forskere er ærlige og redelige, men fordommer spiller inn når man stiller forskningsspørsmål og legger vekt på ulike faktorer, sier Toje.

Han vil imidlertid ikke stille politiske krav om meningsmangfold i forskningen, slik Frp tar til orde for.

– Det er mer problematisk. Jeg ser ikke hvordan staten kunne gjort det på en god måte. Jeg tror heller det vil jevne seg ut av seg selv på sikt, sier Toje.

Ap: «Farlig vei å gå»

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen reagerer kraftig på Frp-forslaget.

– Hvis politikerne skal begynne å diktere og styre meningsmangfoldet i forskning, har vi ikke lenger fri forskning i Norge. Hvis det er fri og uavhengig forskning, må vi som politikere tåle de resultatene som kommer, sier Henriksen.

Han mener Frp beveger seg ut på farlige veier med forslaget.

– Forslaget skurrer, og det er en farlig vei å gå. Hvis man ønsker mer mangfold i forskning om innvandring, er det siste man skal gjøre å diktere meningsinnholdet, slik Frp i realiteten tar til orde for. Det vil også undergrave tiltroa til resultatene og bli sett på som politisk bestilte resultater, sier Henriksen.

Forsvarer Fafo

Daglig leder ved Fafo Tone Fløtten sier det er feil at de er opptatt av å vise fram positive sider ved innvandring.

– Fafo har ikke noe syn på innvandring. Fafo forsker blant annet på hvordan integrering i Norge fungerer, for eksempel gjennom evalueringer av myndighetenes tiltak, og på innvandreres levekår. Som institusjon har vi selvfølgelig ikke noen holdning til innvandring, og dermed heller ikke noe ønske om at forskningen skal gi bestemte resultater, sier Fløtten.

Hun sier hun ikke forstår hvordan Frp i praksis kan stille krav om meningsmangfold i forskningen.

– Skal det gjøres gjennom institusjonene når de ansetter? Det vil i tilfelle kreve en radikal endring i hva det er lov til å spørre om under et jobbintervju. Skal det være når departementene som oppdragsgivere bestiller forskning? Eller skal Forskningsrådet gjøre det i vurdering av søknader? Dette virker veldig rart for meg, sier Fløtten.