For oss som er innenfor, er det en selvfølge. Det er først når vi blir ekskludert, at vi skjønner hvor dypt det rammer.
Når vi er innenfor i en gruppe, tar vi det ofte som en selvfølge. Innenfor på arbeidsplassen, innenfor i gjengen på skolen, innenfor i familien. Vi tenker ikke over det, fordi det kanskje alltid har vært slik. Det er når vi blir kastet ut at vi blir tvunget til å tenke på hva som skal til. Hva kan bringe meg inn? Hva skjer med meg om jeg forblir utenfor?
