Hjelparar kan straffast | Klassekampen

PRESS: Donald Trump går til nye skritt i den økonomiske krigføringen mot Iran. Amerikanske myndigheter er overrasket over hvor hardt sanksjonene rammer økonomien i landet.

I dag innfører USA nye sanksjoner mot Iran. Sanksjonene skal legge ytterligere press på iranske myndigheter etter ett år med kraftig forverret økonomi i landet.

Det betyr en opptrapping av sanksjonene som USA innførte mot Iran for over ett år siden. Sanksjonene er rettet mot de fire største iranske eksportnæringene, spesielt oljenæringen, og har allerede rammet Irans økonomi kraftig.

Oljeproduksjonen er halvert og inflasjonen er skyhøy. Utenlandske investeringer i landet har nesten stoppet opp, og økonomien har krympet.

Det er ikke kjent hva de nye sanksjonene skal bestå av.

Blokkert fra finansmarked

Amerikanske myndigheter har blokkert Iran fra store deler av det internasjonale finansmarkedet. Det har skjedd gjennom et selskap i Belgia, som i utgangspunktet ikke svarer direkte til myndighetene USA.

70 iranske banker er stengt ute fra det internasjonale betalingsnettverket Swift. BBC beskriver nettverket som finansmarkedenes nervesystem, et nettverk som gjør det mulig for banker å flytte penger raskt og sikkert på tvers av landegrensene.

Selskapet har akseptert de amerikanske sanksjonene mot Iran, på tross av at EU har forsøkt å motvirke dem. Årsaken er ifølge BBC amerikanske trusler mot styremedlemmene i selskapet.

Styret i Swift består av en rekke toppledere i de største internasjonale bankene i verden, og USA skal ha truet med personlige sanksjoner mot enkeltmedlemmer i styret dersom de ikke gikk med på å stenge Iran ute fra nettverket.

The New York Times skriver at Trump-administrasjonen er overrasket over hvor hardt sanksjonene har rammet økonomien i Iran.

Fredag i forrige uke ble det kjent at USA hadde hatt kampfly på vingene, klare til å angripe militære mål inne i Iran. USAs president Donald Trump påstår at han avbrøt angrepet fordi han mente for mange menneskeliv ville gå tapt. Angrepet skulle ha vært et svar på at Iran skjøt ned en amerikansk overvåkingsdrone.

Dataangrep mot Iran

I stedet for bomber har amerikanske myndigheter satt i gang dataangrep mot det iranske militærets datanettverk, ifølge flere amerikanske medier. Datanettverkene kontrollerer iranske missilsystemer, men det er ikke klart hvor stor skade angrepene har gjort.

– Verken Iran eller noen andre fiendtlige aktører bør forstå USAs forsiktighet og diskresjon som et tegn på svakhet, sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton under et besøk hos Israels statsminister Benjamin Netanyahu på søndag.

Bolton har i flere tiår argumentert for at USA må angripe Iran militært. I mai i år la han fram en plan om en storstilt militær opptrapping i Midtøsten, med blant annet 120.000 flere amerikanske soldater i regionen.

Soldatene er ifølge The New York Times ikke ment som en invasjonsstyrke, men for å hindre iranske motangrep andre steder i Midtøsten, dersom USA velger å bombe landet.

Delt administrasjon

Avisene i USA skriver at Trump-administrasjonen er delt i to i spørsmålet om hva slags politikk USA skal føre mot Iran.

Selv om John Bolton og utenriksminister Mike Pompeo står i spissen for en gruppe som helst vil se militær konfrontasjon, er flere av Trumps nære rådgivere tilhengere av en forhandlingsløsning.

Donald Trump har selv sagt at han ønsker forhandlinger, og skrev i helga på Twitter at han ønsker seg et «produktivt og rikt Iran», men at landet da må gi opp atomvåpenprogrammet.

Samtidig holder Trump fortsatt døra åpen for militære angrep på landet. Lørdag kveld skrev han at han ikke avlyste angrepet, men at han kun «stoppet det fra å skje på dette tidspunktet».

Truer med storkrig

Iranske myndigheter har foreløpig avvist muligheten for forhandlinger så lenge USA fortsetter å innføre nye sanksjoner mot landet.

En general i den iranske republikanergarden sa søndag at en krig med Iran kan spre seg til hele Midtøsten.

– Enten beveger vi oss mot stabilitet, eller så blir hele regionen involvert i ustabilitet og krig, sa general Gholam Ali Rashid til det iranske nyhetsbyrået Fars.

Europa maktesløse mot USA

Den tidligere amerikanske presidenten Barack Obama fikk brei støtte i Europa da han i 2015 fikk til en avtale med Iran om landets atomprogram. Avtalen lettet på sanksjonene mot landet, mot at Iran ga opp arbeidet med å lage sine egne atomvåpen.

Da den sittende amerikanske presidenten Donald Trump sa opp atomavtalen for ett år siden, møtte det høylytte protester i EU. Unionen gjorde det klart at den ville motarbeide de amerikanske sanksjonene aktivt, og påla for eksempel Den europeiske investeringsbanken å legge til rette for europeiske investeringer i Iran.

Men EUs motstand mot Trumps Iran-politikk har vært fruktesløs. Irans oljeeksport har falt kraftig, og utenlandske investeringer i landet har stoppet opp.

EU har heller ikke lyktes i å få i stand et alternativ for land som vil kjøpe olje fra Iran, på tross av at EU-kommisjonen varslet at unionen skulle bygge et slikt finansielt alternativ.

Når spenningen i Persiabukta nå stiger, er heller ikke EU-landene i stand til å stanse det. Det på tross av at en amerikansk krig vil skape store problemer i Midtøsten, og dermed også for mange av unionens medlemsland.

Tyskland og Frankrike har advart sterkt mot å starte en ny krig og ønsker forhandlinger. Det er et budskap også Norges statsminister Erna Solberg har stilt seg bak.

EU ønsker at atomavtalen med Iran skal bestå, men blir presset både av USA og Iran selv. Iranske myndigheter har allerede begynt å lagre større mengder anriket uran enn det avtalen tillater, og har varslet at landet vil begynne å produsere uran som kan brukes i atomvåpen fra 7. juli, med mindre EU klarer å finne en måte å omgå de amerikanske sanksjonene på.

EU har lagd et system for å handle med Iran uten å bruke dollar, og også uten å gå gjennom det internasjonale finanssystemet. Problemet er at ingen europeiske selskaper til nå har tatt sjansen på å bruke systemet, i frykt for amerikanske sanksjoner.

BÅTFLUKT: Italienske styresmakter etterforskar tyske hjelpearbeidar som reddar flyktningar i Middelhavet. Jussprofessor meiner internasjonal havrett pålegg å redde flyktningar i plastbåt.

Redningsskøyta Iuventa med den tyske 35 år gamle kapteinen Pia Klemp vart konfiskert av italienske styresmakter i 2017.