I dag skal Stortinget stemme over regjeringens forslag om å frata kvinner selvbestemmelsesretten i saker om fosterreduksjon. På tross av stor motstand i befolkningen, ønsker regjeringen å endre en lov som har ligget fast i over 40 år. Endringen som regjeringen har foreslått, vil føre til at kvinner som er gravide med to eller flere foster, fratas retten til selv å bestemme om de ønsker å fortsette svangerskapet for alle fostrene eller ikke. I stedet må kvinnen møte i en nemnd, der beslutningsmyndigheten skal ligge hos nemndmedlemmene.

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) ser på regjeringens endringsforslag som en innskrenking av kvinners rettigheter, og er svært kritiske til forslaget.

La oss få utdype:

1. Forslaget bryter med det grunnleggende prinsipp i abortloven, nemlig kvinnens rett til selvbestemmelse, og innebærer en klar innskrenkning av nåværende rett til selvbestemt abort.

2. Fosterreduksjon er – slik også departementet slår fast i høringsnotatet – et svangerskapsavbrudd, og hensynene bak abortloven gjør seg derfor også gjeldende ved lovregulering av fosterreduksjon. Det er ikke lagt fram godt begrunnede redegjørelser, verken faglig eller etisk, som tilsier at fosterreduksjon skal behandles annerledes enn annen abort. Tvert imot fremgår det i forslaget at fosterreduksjon kan begrense risikoen for spontanabort og tidlig fødsel. Gynekolog og professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, Johanne Sundby, uttaler også at det er høyere dødelighet og sykelighet ved tvillingfødsler, og at flere fostre øker denne risikoen, særlig for førstegangsfødende. I artikkelen «Abort og fosterreduksjon: en etisk sammenligning», publisert i Etikk i praksis 29. mars i år, fastslås det at «motargumentene ikke holder mål hva gjelder å påvise en moralsk relevant forskjell mellom abort og fosterreduksjon av friske fostre. Konklusjonen vår er derfor at det (…) ikke finnes en moralsk relevant forskjell mellom de to. Når vi derfor tillater abort, så bør vi også tillate fosterreduksjon.»

3. Det følger av formålsbestemmelsen i abortloven at formålet med den er at samfunnet skal sikre «alle barn betingelser for en trygg oppvekst». Forslaget vil i ytterste konsekvens føre til at kvinner presses til å bære fram barn de ikke ønsker. Det kan dermed ikke sies å sikre alle barn en trygg oppvekst, slik det er forutsatt at bestemmelsene i abortloven skal gjøre.

«Endringen kan i verste fall føre til flere aborter.»

4. Forslaget bryter internasjonale forpliktelser etter kvinnediskrimineringskonvensjonen (KDK) og etter den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Blant annet er det slik at staten skal bevise at tiltak som begrenser eller forringer allerede tilkjente helserettigheter, herunder retten til abort, er nødvendige. Det er ikke bevist i høringsnotatet eller i proposisjonen at tiltaket er nødvendig.

5. JURK er bekymret for at endringsforslaget bidrar til økt stigmatisering av kvinner som velger fosterreduksjon. Ved å innskrenke disses rett til selvbestemmelse, settes de i en særstilling. Det lovfestes i praksis at deres evne til å ta gode valg for seg selv og familien, er dårligere enn andres. Å gi ulike grupper kvinner ulikt vern etter abortloven, kan øke fordommer mot kvinner som behøver fosterreduksjon. Det er en svært uheldig retning å gå i.

6. Endringer som fører til at flere må møte i nemnd enn hva tilfellet er i dag, uthuler prinsippet og formålet bak abortloven. Belastningen som nemndbehandling fører med seg, bør ikke påføres flere kvinner enn i dag. I tillegg gis det motstridende føringer for hvordan nemnda skal behandle saker om fosterreduksjon, og det er vanskelig å se hvordan disse skal forenes. På den ene siden er det lagt sterke føringer for hva nemnda kan regne som en urimelig belastning for kvinnen. Blant annet er det uttalt at det å bære fram tvillinger, ikke kan regnes som en urimelig belastning. I disse tilfellene har derfor ikke nemnda lov til å tillate abort. På den andre siden skal nemnda legge vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon. Så hva skal nemnda gjøre dersom kvinnen vurderer sin situasjon dit hen at det for henne blir en urimelig belastning å bære frem to foster? Her har departementet ingen svar. Dette vil føre til en usikker rettstilstand. For å gi kvinner et grunnlag for å ta gode avgjørelser i spørsmålet om abort, er det etter vår oppfatning mer hensiktsmessig å tilrettelegge for at de får god helseinformasjon.

7. Selv om utviklingen i medisinsk teknologi etter hvert vil gjøre det mulig å foreta en fosterreduksjon før uke 12, vil endringsforslaget likevel føre til at en begjæring om fosterreduksjon må behandles i nemnd. Endringen kan altså få virkninger utover det departementet i utgangspunktet ønsker å regulere, og føre til at kvinner må vente lenger enn nødvendig med å få utført en abort.

8. Endringen kan i verste fall føre til flere aborter, da kvinnen kan velge å avslutte hele svangerskapet, for å slippe den belastningen og usikkerheten som nemndbehandling fører med seg.

Stortinget er valgt for å formidle folkeviljen. Ved sist stortingsvalg fikk KrF 4,2 prosent av stemmene, og verken Høyre, Venstre eller Frp hadde i sine program at de ønsket å endre abortloven. Dersom representanter fra disse partiene likevel stemmer for forslaget, er det etter JURKs oppfatning et misbruk av den tilliten som folket har gitt dem ved forrige stortingsvalg. Vi oppfordrer derfor representantene på Stortinget til å stemme imot forslaget i dag. Da unngår vi at kvinners rettigheter innskrenkes i en byttehandel mot et flertall på Stortinget.